quote of the day

my last day in freedom

Eg e ikkje sikker på om eg ska setta magen min i sølibat nå eller itte påsken e ferdige. Eg har trossalt ikkje kost meg så grusomt møkje idag, og eg bør jo det den siste dagen med snacks and stuff. Eg bestemme meg imårå.

Men Marte e gangesperra i hjernen og trenge kvile. Beklage min mangel på awesomeness. Det e uansett fryktelig få som lese, ser det ut som, siden det bestandig e NULL/zero/0 kommentarar i innleggene mine itte eg har skreve et nytt innlegg. You bastards.

Lille, søte, eventyrlystne MEG e nok på vei inn i drømmeland allerede og ønske alle mine medmennesker ei fortreffelig god natt!

idag er alle gode ting 3

..because it's gorgeous!


..because it reminds me of memorable summernights!


..because I want you!

because i want you

when soul meets body

Eg tror eg droppe å publisera det frustrasjonsfulla utkastet eg skreiv seint i nått.

Det e merkelig koss godt eg kjenne at det e ein ny dag. Sitte for øyeblikket og hørre igjønå Martes get well mix. Planen e å setta i gang å sjå filmen "Der Elven Renner", men siden solå skinne og eg heller burde sitta ute på terrassen med ei god bok, droppe eg det inntil videre.








Det e lørdag. Eg kjede meg. For fysste helg på lenge kjenne eg ikkje trangen itte ein god fest/stort alkoholinntak. Den perfekte lørdagskvelden for meg i dag ville vore ein kveld aleina på Åkrasanden å sjå på solnedgangen med gitaren min og ein fruktblanding av ananas og jordbær. Uheldigvis e det nogen hakk for kaldt ennå.

Tankane mine lengte for øyeblikket itte et him. Ein plass eg kan føla meg hima. Vil flytta i leilighet, aleina, eller samen med deg.

"Du trenge ro du, Marte. Det e når du får fred du fungere og vil leva."
- Mamma

Det e sant som hu seie. Eg trenge friheten. Eg kjenne trangen itte komplett frihet.

Eg synes synd i gitaren min, stakkar. Eg får bilder i håve av ann der ann står rett opp og ned innte veggen min, på rommet mitt i Skudenes, heilt aleina, uten å bli rørt mær enn nogen knappe gonger i måneden. Eg vil konna så møkje mær. Må laga ein ny melodi. Eg vil spela inn mær sangar.

Det e nogen mørke skyer som ligge å true i sør-øst. Håpe ikkje det e et tegn.

i'm back in the fairytale

Eg e tebars. Kor har eg gjemt meg? Ka skjedde? Eg kjenne ingenting, eg barra vett. Lenge siden sist, hyggelig å endelig møta deg igjen.

Hadde dokke sitt meg nå hadde dokke karaktisert scenarioet som ein stille sjel i kjedsomhet. Ja, eg forstår. Det e så deilig. Eg føle preget av likegyldigheten ovenfor alle følelsar pressa seg igjennom kroppen. Eg har You Had Time - Ani Difranco på repeat. Eg anbefale deg te å jer det sama.

Mitt siste skrik; EG ELSKE DEG!
Det e godt å ha deg i tankane mine.
Takk for at du bestandig e der.

it's jesus versus buddha

Eg vurderer å byrja og blogge på nynorsk, men eg veit ikkje om det passar seg. Kva tykkjer du? Eller synes du kanskje jeg skal skrive bokmål, eller kanskje barra fortsetta å skriva dialekt? I need answers.

Eg har oppdaga et nytt musikalsk geni, og detta via ein utrulig interessante blogg. Thank you, girl. Ani Difranco e noge av det nydligaste eg har hørt på lenge. Hu trenge og trykke seg långt inni hjernen min, det e deilig. Mmmm, fortsett.

Det har vore ein bølgete dag. Klokkå e ti på ti og eg har ikkje bevegt meg vekk fra denna plassen mær enn 3 gonger. 2 do-besøk og et kort TV-besøk. Eg e kjempeglad. For nogen timar siden ville eg barra forsvinna. For ein halvtime siden følte eg ingenting.

Konne ønska eg konne skriva svensk. Det e nydelig.

Det är nu som livet är mitt
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått

Det är ändå vägen jag valt
Min förtröstan långt bort om orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått

Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till

Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar

Jag vill leva lycklig
För att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag

Jag är här
Och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans

Jag vill känna att jag levt mitt liv!

Resten av kvelden ska eg tilbringa sammen med Ani Difranco og min febrilske lengsel og tankar om min brennande kjærlighet for min personlige Jesus. JA DU JA! Eg meinte det eg skreiv: Eg e dødelig forelska i deg. Eg forstår ikkje kass funksjonshemma kroppsdel eg tenke med te tider, for i mitt sånn-passe-fungerande-håve e eg så ubeskrivelig sikker i min sak som menneske, og som ditt medmenneske. Gje meg handa di, ven! Eg vil fylla ditt fasinerande sinn så lenge du lar meg. Vær så snill, LA MEG! Take this life, I'm right here. Right here for you, baby.

it's time to get fresh again

Eg har bestemt meg for å bli mær optimistisk og positiv. Og eg vil bloggen min ska var kjekke å lesa for alle! Heilt ærlig så har eg lyst på mær leserar, men livet mitt e ikkje sååå interessant og eg har ikkje sååå god innsikt innenfor ting. Eg har liksom ikkje lyst å bli den nye Ida Wulff heller.

Satt å leste nogen "tips" om å få flære leserar, men eg bryr meg ikkje. Eg barra skrive eg, å opplyse folk om at hey, nå e det et nytt blogginnlegg i bloggen min. Men eg har nå jaffal registrert meg på Bloglovin'(alrighty!) så får sjå ka eg får utav det.

Koffer blogge eg egentlig? E det fordi det e ein trend? Eg ser egentlig ikkje på det som om det e noge eg "må" fordi det e ein trend, eg har barra alltid likt å skriva. Eg ser jo det at enkelte innlegg e mær ubetydningsfulle enn alle dei andre ubetydningsfulle innleggene, men who cares? Eg skrive, og eg like det! Eg ser jo lett det at eg blir hekta så fort eg har ei ledige stund. Det har jo blitt et par, 3, 4 blogginnlegg på ein dag.

ANYWAY, eg må barra få takka Marita i klassen min for å ha gitt meg tidsfordriv med den koselige bloggen henas. Eg like livet hu leve, og eg beundre den herliga jentå. Haha, I don't think she will ever read this, but shit; I like talking friendly.
www.maritabl.wordpress.com













Her e Marita og kjeresten hennas Espen. Dei e heilt utrulig skjønne i samen, og det har eg tenkt lenge uten å ha sagt det. Derfor legge eg ut et bilde av begge to.

Så har det seg sånn at eg e sjuke. Nogen eg faktisktalt e, for eingongsskyld! Detta e då noge mamma har vanskelig for å tro, og det irritere fette av meg. Ja, eg vett eg har hatt ein del fravær og kanskje litt unødvendig fravær og i blant, men helå; når eg faktisk e sjuke, så trenge hu ikkje straffa meg. Det e ikkje noge eg vil, det e ikkje noge eg like. Hu har jort det heilt siden eg va liten; straffa meg for å vara sjuke. E kje det litt feil?

Siden eg har tenkt å "fresh'a" meg, så har eg lagd ei lista øve ting eg SKA(!!!!!) bli flinkare te. Det e synd å sei det, men akkurat det der har eg prøvd sikkert ein billion gonger før, og det har kje vore ein einaste vellykka gong. Har nogen et tips te koss eg kan manna meg opp å få litt mær sjøldisiplin?
Uansett, her e listå:

Ka SKA Marte jer for å føla seg bedre:
- Gå mær tur
- Bruka penger fornuftig
- Gi mær oppmerksomhet te skulen
- Gå å ta litt sol/smøra på litt sjølbruning i blant
- Smila te folk
- Kura håret/dreadsene/høyet oftare
- Eta og drikka sunnare
- Henga meg opp i mær relevante ting(gjelde kun innenfor ein spesifike ting)
- Skjerpa meg ennå mær, for det har hjolpe meg sykt
- Begynna å visa tydligare den damå eg kan vara
- Prøva omsider å få mær innsikt i politikken
- Ikkje kjøpa mat i skulekantinå bestandig
- Holda spontaniteten litt på avstand
- Fortsatt sei mine meingingar, men alltid på saklig vis
- Bli flinkare å ta vara på kroppen og huden min
- Prøva å stella meg litt mær på skulen te tider
- Holda rommet mitt konstant ryddig
- Begynna å skriva sangar igjen
- Spara penger te sommaren
- Bli flinkare å vedlikeholda tingene eg eige
- Kanskje ta piercing i navlen igjen
- Komma presis på skulen, avtalar osv
- Fokusera mær på naturfag
- Fortsetta å bruka energien min på ting så glede andre
- Fortsetta som eg har gjort den sista tidå å ikkje knekka totalt i samen når ting snur litt
- Faktisk klara å holda dessa målene!!!

Eg blir kjempe-takknemlige hvis nogen komme med forslag te andre ting eg kan jera! Håpe detta for eingongsskyld funke.

Her har du lille, sjuke Marte idag uten sminka og i ein slags dvalemodus.

this is the brick in your wall

Eg forstår ikkje at kun ein dag for megsjøl fekk meg innpå så mången tankar.

Tenke mær og mær på filmen me såg på kino i går. Det e visse "tegn" ein bør følga, og de stemme somregel. Det e enten eller. Kun ett svar. Med eingong eg tenke øve detta, så forstår eg at det ikkje stemme for meg. I min verden e alt så innvikla.

Av og te finnes det svart på kvitt, nøytrale sider og mindre fargelause utsagn. Barra for å jer ein ting klart; me elske dramatikk, men e livredde for ordet "innvikla". Hvertfall som eg ser det.

Nå tenke eg tebars på ein sangtekst eg skreiv i høst. Der eg skreiv, i korte trekk, om koss ting går opp og ner alltid, og koss me bestandig blir hjemsøkt av å tenka tebars og lengta itte når ting va bedre eller KOFFERKOFFERKOFFER ting ein gong va så vonde. Me gir oss aldri! ALDRI kan me la noge gå! Alltid står me der som nogen spørsmålstegn! Intrige itte intrige; det forsvinne aldri heilt. Sånn barra for å komma med noge heilt utenom saken, på ein måte, så har eg nettopp spelt inn den sangen, å hvis du e interessert i å hørra, så kan du ta kontakt.

When Truth Starts to Sing
Resting my mind at the good times
Whatever it will cause
Where is the place that I'm seeking
When did I realize I was lost

Counting sheeps after bedtime
Hours passes by
Asking questions, get no answers
Moments of pain, a bunch full of lies

Keeps struggling through
The same old news
I'm weak, bearly living
No, I won't refuse

Still breathing, thinking
Giving it a chance
I'm hoping, and wishing
But there's no jive in my dance

I still keep guessing what you're up to
While getting insane each time I try
Have to find the path that you are walking
Just hand me a trace which I can buy

It's a confession that you're making
Everytime I'm going blind
There's no bound that I'm chasing
'Cause there's no bound to stay behind

Det finnes så utrulig mången mennesker. Det e faktisk 6896056508 mennesker på kloden akkurat NÅ, og allerede siden eg skreiv "mennesker på kloden akkurat NÅ" har talet stege. Uansett, poenget mitt e jaffal at dei få menneskene, av alle dei billipillimilliwhateveronervis, eg faktisk kjenne får meg te å føla meg kjempe-heldige og verdsatt. Eg må få takka vennene mine for at dokke ROCKE SÅ SYKT HARDT!






























På bildene: Reidun K. Dahl, Elise B. Bjørnsen, Susanne Hemnes, Sven O. Høvring, Marit Midtbø, Oskar N. Troe og meg.
Dessa bildene greiene e heilt klikka, så eg får ikkje te å legga ut flærre. Eg sko egentlig legga ut et av Stine Naley og Martin Vikøren som òg e to viktige personar i livet mitt.

AKUTT-BOKMÅL!

Jippi, jeg ble plutselig akutt-glad, og fikk en enorm trang til å skrive bokmål! Jeg tror dette ble utløst da jeg satt og så klipp av Ollie Williams fra Family Guy(som forresten er min favorittfigur i serien, blushblushblush!) Jeg fant også et par kule blogger jeg startet å lese, hvor de skrev bokmål.

Egentlig så lager jeg dette innlegget for å legge ut et bilde av søte Ollie, men siden jeg er i gang så vil jeg spørre dere som ser Family Guy et spørsmål:
Hvem er din favorittfigur?





WHO WANTS THIS DOG?!?!?!

forgive my life for killing yours

Sjølom eg har spelt teater siden eg va 7 år betyr ikkje det at eg utnytte det i kvardagen min! E det noge eg hate, eller jaffal mislike sterkt, e når folk bruke det i mot meg. Det e unødvendig og frekt, og det gir meg ein gronn te å mislika mine hobbyar. Det har faktisk blitt ein BREMS i forholdet mitt te det.

Eg analysere alt. Alt fra ein korte reklame te et menneske. Det e både fordelar og ulemper med detta, og eg vett at eg av og te kan analysera folk eg kjenne voldsomt godt i ein litt for høge grad. Detta e òg ofta gjensidig, og eg vett koss jækla irriterande det e. Eg vil ikkje alltid bli analysert! Uansett koss godt nogen kjenne meg! Eg tror kanskje det hadde hjolpe meg te tider.

Off, det e ingenting eg ønske mær, akkurat nå i livet, enn å ha enn ein forsikring. Sko ønska eg va heilt sikker i min sak, og mindre mistenksomme, usikker og paranoide. Det e som om alt kan vara ein løysning, noge så jer at eg blir døds-forvirra! Sjølsagt e det alltid kun ett svar. Eg finne barra ikkje heilt ut kass så e rett.
Av og te konne eg ønska "det" hadde blitt det motsatta.

Dagens person e ei av bestevenninnene mine, Elise B. Bjørnsen. Husk, eg e utrulig glad i deg. Akkurat nå fortidå sammenligne eg deg med Bree i Frustrerte Fruer. I say no more.

















Ja, eg e ei merkelige jenta. Eg skape meg somregel, jaffal sånn i klassen og foran folk eg kjenne godt, men det finnes faktisk mær i meg enn barra det cirkusdyret eg utstråle te tider. Såklart, eg syns det e greit å bli ledd AV nogengonger, men te tider konne eg òg ønska nogen lo MED meg. Eg tok forresten ein sånn Start-quiz ting på internett her ein dagen om kim eg va i Løvenes Konge. Eg syns den va snåle, og eg likte resultatet:

Jeg ble: Rafiki - Du ble Rafiki! Du er gjengens midtpunkt, og liker godt å gjøre narr av deg selv, og være litt anderledes. Likevel er du slettes ikke dum, og har en egen evne til å få folk til å føle seg bedre.
(For dei som ikkje vett det så e Rafiki ein bavian i Løvenes Konge, hihi.)

Eg va på kino i går med Marit og Reidun. Det va knall-koselig! Me såg ein film som hette
"He's just not that into you". Den va søte, og eg anbefale alle å sjå ann. Den fekk meg faktisk te å tenka litt; koffer ska me alltid jer alt så komplisert og innvikla? Det e jo alltid enten eller, og det finns jo, som tidligare nevnt, kun ett svar!

"You're always calling when there's no one else to call."

Alt har vore skremmande bra den sista tidå, har du kanskje fått med deg. Eg visste det ville komma ein nedtur. Men sant; det e då me kjenne at me leve, e det ikkje? Dessuten så ordne det seg alltid som du seie. Eg vett at eg alltid fortsette når noge e galt; om så det e for mitt eget besta eller versta. Det e usunt, og anbefales ikkje. Det går nok øve, eingong, men det e barra så trist å gå rondt i ørskå å tru ingen(ting) nogensinne vil komma te MEG.
It's not the coffee or the cigarettes.

she's the man

musikkvideo analyse

Detta e då min tolkning av High Hopes. Wohey, kjempe interessant.....
______________________________________________

MUSIKKVIDEO ANALYSE
av Marte Monroe

1. Presentasjon og innhold i sangen
Sangtittel: High Hopes
Gruppe: Pink Floyd
Utgivelsesår: 1994
Målgruppe: Pink Floyd(sender) -> High Hopes(medium) -> Folk som kjøper musikken, og liker musikken innenfor psykedelisk rock(mottaker)

2. Innholdet i videoen, komposisjon og sjanger
Handlingen referer til hvordan ting var bedre hos de fleste i barndommen. Siden Pink Floyd er et engelsk band, har låtskriveren, David Gilmour, tatt utgangspunkt i barndommen sin og livet i Cambridge, England.
Musikkvideoen starter med at vi får se et landskap og i neste øyeblikk en mann sammen med en bil full av ballonger kikke utover dette landskapet. Dette øyeblikket viser de tilbake til gjennom hele videoen. Dette er et typisk symbol at en tenker tilbake på andre tider eller i det hele tatt tenker ”bredt”. Senere i filmen viser de i bilder at alt var mye bedre, større og ingenting vondt fantes. Det vises også hvordan tiden gikk med å vise noen som sleper på noen store bjeller. I slutten av sangen viser det hvordan de tidligere nevnte ballongene som var inni bilen i begynnelsen slippes ut. Ballongene går igjen i mange av bildene etterpå. Videoen slutter med at de som slepte på bjellene sleper bjellene motsatt vei enn sist.
Det er fragmentariske klipp i videoen. Det er også en lyrisk video(collage).

3. Sammenheng mellom tekst og bilder
Musikkvideoen starter med at vi får se et landskap og i neste øyeblikk en mann sammen med en bil full av ballonger kikke utover dette landskapet. Dette øyeblikket viser de tilbake til gjennom hele videoen. Dette er et typisk symbol at en tenker tilbake på andre tider eller i det hele tatt tenker ”bredt”(tidligere nevnt!). Videre viser videoen, i korte trekk, bilder fra en skole, sannsynligvis barndomsskolen til låtskriveren i Cambridge. Så begynner videoen å vise bilder fra typiske aktiviteter fra hans barndom, her f.eks. noen som sykler og springer om kapp. Etter dette synger Gilmour om hvordan barn er utålmodige og skal gjøre alt det som er gøy. Han synger ”(..)running before time took our dreams away”, og med den strofen viser han bilder fra mange gitarer som flyter nedover med strømmen i en elv. Dette symboliserer strofen ved å vise at hans drøm, musiker, blir tatt av strømmen og bør nås igjen.

4. Filmatiske virkemidler
Kameravinkelen i videoen varierer i fra budskap til budskap med de forskjellige klippene. F.eks. i et av klippene filmer de fra froskeperspektiv opp på noen høye menn som går med stresskoffert for å symbolisere at alle de voksne er veldig store i et barns øyne.
Det er brukt forskjellige bildeutsnitt gjennom filmen. Det finnes total, f.eks. over et helt landskap, halvtotal, f.eks. når to menn står og spiller pingpong og det vises både mennene og bordet, ultranær, f.eks når du kun ser blafringen fra vinden i et stort stykke tøy som vises over hele skjermen, halvnær og nær vises på samme tid hvor de bruker forskjellige klipp hvor f.eks mannen står å betrakter landskapet.
Som tidligere nevnt er det mange forskjellige klipp i filmen(fragmentariske), men de har også en slags sammenheng og gir ut mange budskap innen et tema.


5. Personer og miljø
Ingen av gruppemedlemene vises gjennom hele videoen. De personene som er med i videoen er ikke noen du kan kjenne igjen, og er der kun for å symbolisere et budskap, som oftest ganske langt i fra kamera. Det er kun en gang du ser nært innpå et menneske, og det er bakfra på mannen som betrakter landskapet.
Miljøet videoen er filmet i er, som tidligere nevnt, i Cambridge, England. Det meste er filmet utendørs. Det er ingen sammenheng mellom miljøet og teksten direkte, men om du leser om sangen og kommentarene til låtskriveren om sangen vil du se at det har en sammenheng. Dette fordi låtskriveren vokste opp i Cambridge.

6. Spesielle virkemidler
Det som trekker oppmerksomheten i musikkvideoen er, etter min mening, det surrealistiske preget som er brukt i bildene. Sangen begynner og slutter med klang fra en stor bjelle, dette trekker også oppmerksomheten, vil jeg påstå.
Bildene er som sagt surrealistisk preget, og viser et budskap på en surrealistisk måte og kanskje ikke på en måte som er enkel å forstå. Dette gjør, etter min mening, videoen unik, original, annerledes og derfor spennende og interessant.

7. Budskap og oppsummering
Jeg vurderer musikkvideoen på hvilken måte den framhever budskapet. Sangen, teksten og bildene er litt annerledes innenfor de andre sangene og verkene Pink Floyd har, men det er også mange kjennetegn innenfor den psykedeliske sjangeren i sangen.
Det er utrolig lite, jeg vil påstå egentlig ingenting, fokus på vokalisten i musikkvideoen. Videoen får heller ikke frem gruppens identitet, men den viser låtskriverens oppfatning av barndommen som gir et personlig preg til videoen.

seriegeniene

Me e geniale, me like kjeks og alle spor e tilintetgjort.
I say no more.

hysj

Eg blir så grusomt irriterte når alle bilane absolutt SKA i prinsippsak kjøra forbi meg på veiene!!! Om så eg kjøre i 40 eller i 90 så e det samma greiå. Det e ingen vits. Eg kjøre somregel fartsgrenså, eller faktisk, ØVE fartsgrenså. Gi faen, okei?!

Sommaren 09 ska bli herlig. Eg glede meg ihjel! Har utrulig lyst å stikka på Hove, som eg har nevnt ein del gonger tidligare, men det blir visst enten det eller syden. Og det ser egentlig ut som om dei fleste stemme for syden. Litt drit, med tanke på at Hove faktisk e drømmen, kind of. THE KILLERS! Jaja. Sommaren blir bra uansett. Har luska litt bort i Rock Im Park sine sider òg,
i det sista. Musikkfestival i Tyskland, for dei så ikkje visste det. Det e jo faktisk Hove + Quarten + mær tesamens for mindre penger, såe; YES PLEASE!

Sitte for øyeblikket og gror Spotify. For min del e Spotify genialt pga då e det heilt greit å hørra på ABBA. Då e det ingen så ser om du hørre på det, og alle e jo skap-fan av ABBA, right? Eg tror ikkje eg har sitt et einaste menneske så IKKJE danse, om så barra et lite "move", når Dancing Queen blir spelt.

Rannveig e forresten kule.
Hu blei òg ganske glad når eg tok bilde innpå bloggen av na. Jippi!



















Sunniva e verdens-herligaste lillesyster. Eg elske den jentå. Det e så trist eg barra ser na aenkvar veka, og då ganske sjelden fordi hu e ganske opptatt. Blei litt sjokka her ein dagen eg stod i gangen og sko ta på meg sko. Så står det et par svarte Vans-sko der. Eg eige vel ikkje svarte Vans? Eg prøvde di på meg, og di va akkurat min størrelse. Tenkte kanskje mamma hadde kjupt nye sko te meg, men det va Sunniva sine! Haha, awesome! Nå kan eg låna hennas sko, yehey!

Dagens sang e They'll Never Know av Ross Copperman. Minne meg om alle dei fantastiske menneskene i livet mitt. Her e et uforglømmelig klipp i fra One Tree Hill(med spanske undertekstar, hihi) der denna sangen blir brokt:

there's a hunger still unsatisfied

Hehe, måtte barra legga detta ut. Morsomt.

Forrige helg va treige. Alltid det når eg e sjå pappa. Håpe denna helgå blir bedre! Dessuten så måtte eg jo vara hima lordagskvelden, og drog då med meg Reidun og Susanne. Planen va å ha ein skikkelige jentekveld med ansiktsmaska og sånn, men når me fant ut at pappa ikkje eigte noge stavmixar, mixmaster e.l., så måtte me knusa avokadoen(så me sko bruka i ansiktsmaskå) sjøl. Det va jo.. interessant? Haha. Her har du resultatet:

Hvis du ser godt itte så vil du legga merke te at me har nogen grønne klompar i trynene våre. Det e det fantastiska ansiktsmaske-forsøket med avokado og honning i mixmaster(uten mixmaster).

Hadde ein utrulig merkelige start på vekå, noge eg LER MEG IHJEL av! At enkelte lystløgnarar av personar kan vara så svake, patetiske, usaklige, falske og ikkje minst sjølsentrerte på sama tid, e HEILT utrulig! Sko eg kanskje ha skreve "te ein visse person på kopervik vgs" framforbi og? Nei, for eg e kje så patetiske å tar opp ein sak med DEN DET GJELDE via ein BLOGG!
Nok om det.

Har hatt ei fine veka, deilig ver for det mesta. Føle eg har hatt hendene fulle kvar dag, noge så jer at tidå går fort. I går, for eksempel, va Maria og eg i Haugesund heile dagen, det va kjempe kos. Cafè, shopping, snakking; fantastisk!

Eg har ei slags skrivesperra for tidå, noge eg egentlig forstår. Følelsar og tankar hope seg ikkje sånn opp i kvarandre lenger, alt e på ein måte blitt så stabilt. Håpe det vare. Det e derfor eg ikkje har skreve i bloggen. Eg ser jo det at det mesta eg skrive her i detta innlegget e ting så kanskje bryr deg midt oppi rompå, men uansett, ditt valg å lesa.

Den fantastiske summen av stipendpenger eg fekk for litt siden e forresten bortevekk, ca. Eg har fått ein usedvanlige kjærlighet for shopping, i det sista, noge som e ulikt meg. Maria og meg snakte om akkurat det der i går, og det fekk meg te å tenka; "min stil" e liksom det som e "inn" nå for tidå. Det e utrulig kjipt, i gronn. Det e som om det å var alternativ og annerledes e blitt mote, noge så krasje heila systemet. Såklart, ingenting e bedre enn at eg faktisk kan hamstra inn masse kler eg like nå, men at alle andre og ska begynna å gå i det sama, det like eg ikkje.

Mamma va på foreldremøte i går, noge som eg har grua meg te sko skje i et par veker nå. Heldigvis(!) fekk eg denna sms'en fra mamma i går itte det va ferigt:
"Det gjekk fint:-) Kjekke jenta:-)"
Eg har ikkje vore så letta på lenge. Såklart, mamma vett eg har hatt ein forsåvidt dårlige innsats te nå i terminet, og tok det opp med meg. MEN, me blei enige om at hvis eg gjorde mitt besta nå framøve, så får eg reisa te Hove!!! Heretter kan dokke dermed kalla meg SKULELYSET!

Tittelen på detta innlegget vise kanskje ikkje så møkje igjen i teksten te nå, men det e betydningsfult for meg. Speaking of; Bøye meg i støvet for Pink Floyd. Me har faktisk i oppgava i norsken å analysera ein musikkvideo, og eg valgte High Hopes, altså av Pink Floyd, og hvis ikkje visste det bør du jaffal veta det for det e ein fantastiske sang! Videoen e òg interessante; den vise koss me hadde det som barn på ein surrealistisk-prega måte. Check it out:



Mine siste ord for dagen:
Eg glede meg masse te å kjøpa matchande pysjamas, bamse, nattelua(hihi) og dynetrekk samen med deg. Husk på ting eg seie te deg, og husk på ka du betyr for meg og mitt liv.

hello and goodbye

Okei, detta hørres nok merkelig ut for enkelte; koffer har eg det så sinnsykt bra?! Haha. Vett du, det e herligt, men òg litt skummelt; må nå vara for godt te å å vara sant? Ting begynne plutselig å falla på plass igjen. Det mesta e stabilt mens aent e usedvanlig bra. Maybe it was time to press hold? Eg trur dei neste 4 vekene komme te å bli harde, men òg nyttige. Det e nok ingenting galt i det. Sista steget te lykken. Siste og kanskje tøffaste utfordring?

Anyway, eg tror eg har ein del tid å slå ihjel nå framøve. Ca. halvparten av fritidå mi. Detta komme eg te å la gå utøve mine gode venner, nyta det eventuella fina veret, gå turar i godt selskap, prøva å ta tak i skuleproblemene mine, sjølsagt holda kontakten og varmen gåande med den snålaste personen i verden og ikkje minst jera ein del av mine feel-good aktiviteter. Og ka e då dessa feel-good aktivitetane mine? Det e aktiviteter eg jere aleina, altså:

- Lesa i bok/blad(anbefale forresten bladet Det Nye MAKEUP)
- Ansiktsmaska(avokado og honning, himalagte)
- Sjølbruning(Dove sin, kan kjøpas på dei fleste dagligvarebutikkar, veldig god)
- Kuring av håret(rettare sagt; prøva å fjerna dei resterande dreadså)
- Meditering(utrolig herlig og avslappande)
- Yoga(deilige måte å trena på)
- Blogging(tidsfordriv og kjekt)
- Spela gitar(prøva å lera meg litt mær)
- Utforska ny musikk, og nyta god musikk(dagens sang: Joy Division - Transmission)

Eg har forresten lyst å testa ut Cafè Moody, noge så eg ikkje har gjort ennå. Detta vil eg då jer i godt selskap. Har òg lyst å stikka på litt mær lokale cafèar samen med gode venner. Forresten, eg hørte at auditionane te musikal(ikkje bestemt kass) sko begynna i løpet av våren, nogen som vett katid? Kanskje det blir audition på meg også.

Solå skinne ute, folkens! E det veret som påvirke tilstanden min? Vinteren e jo på hell, noge så e utrulig bra, spør du meg. Eg lika ikkje kulden lenger! Eg e nå "sjuke" for 5. eller 6. gong på få månedar, og detta pga det kalda veret. Ska ikkje gå i detaljer på det.

Koffer e alt blitt så møkje klarare? Koffer ser eg meiningå så utrulig klart nå i forhold te det eg har gjort før? Det e heilt snodig. Det e som om kjærlighet og likegyldighet går hånd i hånd og lage et perfekt mønster for meg. Ja, eg e innvikla, haha. It's like I'm walking on sunshine! Alt har skjedd på så korte tid.

Eg e glad og fornøyd, men komme te å savna deg utrulig møkje denna gongen.



In Flames - Come Clarity

it's a long road to ruin

Eg begynne med et lite fakta te dokke: Helene Rask kan IKKJE synga.

Fredagens skuledag e alltid den verste. Utrulig kjipe avslutning på vekå! Dagen starte nemlig med to timar(PAIN) med norsk = Wenche = HELLER DREP MEG, O'STORE GUD = skikkelig bad. Ittefølgt av detta reina helvete komme det to timar med gym, noge som hadde vore forsåvidt greit, hadde eg barra klart å pusta å springa som alle andre. På toppen av det heila så e det naturfag, 2 timar, med ein heilt ubegripelig(!) treige lerar, Atle(no hard feelings, man!). Resten av dagen, altså dei to gjenståande timane, e media, så det e jo somregel heilt ok. Uansett, eg klarte ikkje mær itte dei 4 fysste timane i går, så eg stakk te Oskar.

Ellers så va dagen i går heilt greie. Va med Oskar heile dagen, og ein tur innom sjå Reidun og såg film(Stepbrothers, heilt ok). Hadde òg øvenattingsbesøk av Oskar, koselig!

Eg har så sinnsykt lyst å gå ut i dag, e i skikkelig fest-humør! Men det ser veldig mørkt ut. Elise ska sitta barnavakt, så henge meg vel på der kan eg tenka meg.

Kom nettopp him fra "shopping". E jo ikkje så sinnsykt stort utvalg på Amfi-senteret på Åkra, så det mesta eg kjupte komme fra Cubus. Fekk faktisk svidd ein god tusenlapp der inne. Sitte for øyeblikket oppe i ståvå å hørre Eels på anlegget(bøye meg i støvet for Eels!), og ska snart hiva på ei ansiktsmaska ittefulgt av litt sjølbruning. Kjøpte meg forresten kvite Kawasaki sko òg, har tenkt på å kjøpa dei ei stond.

Det e så herlig med penger igjen!

Satt og grodde litt Uti Vår Hage i går; norsk humor på topp! Harald Eia som Oslolosen blir eg aldri leie av. Heile gjengen e så forbanna snåle! Nogen av favoritt sketchane mine må vel vara Oslolosen, Norsk Forening For Skuelystne(NFFS), Danish Language, Norsk Filmfest(Lena fra Døden på Oslo S, haha) og Gress. Her har dokke litt diverse gode filmklipp med norsk humor:

Danish Language - Uti Vår Hage



Det er boka mi - Åpen Post



Manisk syke - Team Antonsen



Oslolosen - Uti Vår Hage



Joker Nord - Team Antonsen



Norsk Forening For Skulelystne - Uti Vår Hage

so many, but yet it's just a few

Eg har levd i 16år. Eg e fortsatt ung, ulært, uerfaren og umoden. Sjøl om min tilstand i livet e som forvirra og usikker tenåring så forstår eg utrulig møkje; mær enn eg trudde! Eg har ikkje tenkt øve det før i dag, og kan takka mamma for det.

Ein gong i livet seie det et klikk for oss, tror eg. Det klikket har allerede hendt i mitt liv. Eg ane ikkje katti, koffer eller kossen det skjedde, men på ein eller aen måte så føle eg meg mær forståelsesfull enn nogensinne.

Uansett; te nå i livet har eg møtt utrulig mången forskjellige personlighetar. Såklart, kanskje eg ikkje har møtt så mången folk, men eg har alikavel sitt ulikhetane i dei forskjellige. Eg har òg støtt på/vore vitne te ein del ulike livssituasjonar, små dilemmaer og problemstillingar, og mången av dessa har gitt meg et slags innblikk i både positive og negative levemåtar. Masse av detta har fått meg så mången gonger te å tenka, og å villa lera. Eg vett eg trenge å lera av alt detta for å utvikla meg eget syn; vil eg bli likegyldige, eller vil eg bry meg? Eg vettikkje. Det e så masse som e uklart. Eg tror det e ein bra ting; uklare ting gir meg "lysten på livet", lysten på å utforska videre. Kanskje ein slags motivasjon?

Det eg nettopp skreiv om å lera av tidligare erfaringar osv e lettare sagt enn gjort. Det e vondt å venda gamle vaner. Eg vett ikkje med andre, men i mitt liv har det oppstått ein del situasjoner der eg har hatt sjansen; sjansen te å jera ting bedre, sjansen te å ta tak i ting. Å ta tak i ting med deg sjøl e vanskeligare enn eg tidligare har påstått, eg ser det akkurat her den dag i dag. Eg har eingong påstått at det går fort så lenge du barra går inn for det, men det va der eg ikkje såg heilt ka eg snakte om.

Eg har opplevd og mestra det å venda ein vane, og følte ikkje det va tidkrevande. Men i dag når eg tenke tebars så ser eg koss møkje tid eg faktisk brokte, og koss långe tid det tok før alt falt på plass. Eg tror kanskje ein blir blinda av tidå. Haha, hørres eg filosofiske ut nå? Uansett, det ligge noge i det! Den dagen du innser at du har tatt et steg videre med personligheten din e det som om alt aent blir skubba vekk; alt du egentlig har gjort, all tidå du har brokt. Med eingong du har mestra noge, så e det som om du trur alt komme te å vara enklare å mestra framøve. Men du, kortene ligge fremdeles i dine egne hender, husk på det og spel di din egen vei; det e ikkje alt som blir servert på et gullfat.

Den vondaste og verste egenskapen eg har e at eg e dømmande. Det e ingenting eg vil mær enn å forandra på det. Kvar gong eg dømme noge, så tenke eg meg om rett ittepå; det må da ligga noge håp i det? Eg håpe så inderlig at eg ein dag slutte å masa om rett og galt, å at eg på et tidspunkt i livet klare å ta med meg hjernen kvar einaste gong eg snakke. Det e vondt å tenka på koss sårande ordå mine kan vara!

Det finnes så mången folk som ikkje forstår; så mången som ikkje vil innsjå ting som di e. Eg har lyst å barra drita i di, men på sama tid gi di ein sjanse. Eg har så lyst å respektera og godta kvar et menneske, og deiras meiningar, og håpe at eg omsider komme te å jera det.

Det ligge faktisk noge i den fraså me har hørt siå me va små: "Du ska jera mot andre det du vil di ska jera mot deg." Du syns kanskje det e tørt av meg å komma med akkurat detta eksempele, men me trenge avete å få det inn så tørt og direkte. Såklart, eg oppfordre ingen te å vara falske, eg meine tvert i mot! Men kun tenk dokke om, det ligge så masse i underbevisstheten dokkas så e lett å finna, tror eg. Stå for ditt, sjøl om nogen andre står for noge aent; hold nasen i dine egne saker, men òg bry deg å vis omtanke. Det e min meining, å min meining telle lika møkje som din, sjøl om ann e annerledes.

kjære tale

Detta blogginnlegget e dedikert te min kjære venninne Tale S. Skrunes.


















Idag sto eg opp ca. kl. 07:10, vekkt av Oskar sin alarm på telefonen. Så tok eg av meg dynå, tok håve opp av putå og planta beinå i bakken nedforbi sengå. Ittefulgt av detta, tok eg å kledde på meg også kjørte Oskar meg te skulen. Når me kom te skulen, gjekk eg ut av bilen, inn 3 dører og så va eg plutselig inni klasserommet. Så satte eg meg ned på stolen, tok opp macen fra ranselen, skrudde macen på og gjekk på Facebook.

Så satt eg i min egen lille verden å tenkte. Klødde meg litt i håve, og kikkte på klokkå på mobilen. Sjekka nettby og facebook i ny og ne. Det va vel i bunn og grunn det einaste eg gjorde den fysste skuletimen. Kl. 08:30 blei det friminutt. Då blei eg med Shirley, Kent Ove og Elisabeth ut på røykehjørna. Så sto me der då ei stond, og itte det så sto me der litt te. Itte det så gjekk me bort te kantinå. Der sto eg litt i kø, og kjøpte meg et varmt horn med ost og skinka og krydder og ein varme kakao med krem.

Itte friminuttet gjekk eg på mine to små(størrelse 37) bein inn i klasserommet igjen. Inne der satt eg å skreiv et blogg innlegg, noge eg brukte sikkert et par skuletimar te på. Ellers så har eg sotte å kikkt litt på dei andre elevane i klassen, snakkt med nogen av di, vore med Roger ein tur inni lydstudio, tatt bilder på web med Maria, åte Maria sine kjeksar, vore på Facebook og nettby, lagt ennå et blogginnlegg, hørt musikk, snakt om Hove, ikkje jobba med skulen, lest nogen patetiske bloggar, diskutert ka som e relevant og ikkje i ein blogg med Tale, drokke litt av vatnet te Maria, sendt litt meldingar med Oskar, snakt litt på msn med Elise og Aleksander, tatt nogen få bilder av Maria i fotostudio og sotte her å kjeda meg.

Så, Tale, siden du syns det e så interessant å lesa om ka eg ete te frokost så tenkte eg at eg sko skriva detta innlegget om alt eg har gjort te nå idag. Håpe detta e relevant nok for deg, vennen.

it's totally random

Drua vel.















Brilleslange vel.















Skulen e fortsatt like interessante, fasinerande og utrulig givande.
(f.v.: Naughty teacher(meg), linseluså Roger Hansen, Maria G. Hustad m/bolla vel)

feel my bones

Eg hate vind! Seriøst, vind e BAD!

Eg vetikkje heilt ka eg ska begynna å blogga om idag, for å vara ærlige. E så sinnsykt glad og fornøyd at eg vettikkje heilt om eg klare å samla meg, haha!

Anyway, eg kan begynna å fortella litt om dagen i går. Eg va jo på jobb, og det va heilt tragisk! Eg hadde totalt 4 salg på 3 timar! Ane du koss lite det faktisk e? Mesteparten av tidå sto eg barra rett opp og ner å sang te CD'en eg hadde i anlegget. Kjedelig!

Stakk jo te Oskar ittepå, det va kjempekjekt. Me chilla for det mesta, såg Frustrerte Fruer, og må barra få lagt te atte den episoden va forsåvidt ganske kjedelige. E vel typisk for serien; itte tidenes mest spennande episode, sånn at mesten kje klare å venta te neste episode, så blir oppfølgaren ein forsåvidt kjedlige ein. Jaja, uansett, eg å Oskar har fått totalt dillå på ost og kjeks! Det e så utrulig godt!


Så hadde eg forresten liggebesøk i nått og. Kjempekoselig! Fekk til og med sova 20 minutt ekstra, hihi.

Nå sitte eg for øyeblikket og hørre på The Killers - All These Things That I've Done; konge sang! Tekstane deiras har betydd så møkje for meg den sista tidå. Eg føle du liksom kan kjenna deg igjen i tekstane deiras uansett kass situasjon du e i; e noge magisk øve di.

Forresten så komme jo The Killers te Hove i år!!!! Herregud, eg barra må på Hove, no matter what! Hvis eg ikkje får lov, så tar eg fram den rebelska siå i meg å stikke uansett. Tenk deg da å hørra sangar som blant aent Read My Mind, All These Things That I've Done, Bones og When You Were Young LIVE! It's like a dream come true.

..dessuten så komme Franz fucking Ferdinand og Hockey o da! Det blir sikkert dritfett. Blir heller ikkje feil å konna sei du har sitt Slipknot live, sjøl om eg faktisk ikkje har noge te overs for musikken deiras. Og hvis Bright Eyes eller barra Conor Oberst òg komme så komme eg te å fly!!!

Kom på ein ting eg har tenkt å ta opp; dei der forbanna påskeeggene i lilla kartong! Koffer e alle så glad i dei? Di e jo barra kvalmandes! Greitnok, eg kan vara enige i at hvis du barra smake ei litå skei så e det jo litt godt. Men dokke som ete 4 heile egg?! Eg hadde nok spydd hadde eg åte kun 1.

Dagen i dag består av få planer, for øyeblikket. Oskar og eg ska jaffal sjå Lost i kveld, kanskje ta litt sol før det. Ellers så e eg ikkje sikker på ka eg ska finna på. Sko egentlig sjå film og ha jentedag samen med Tale og Rannveig, men Rannveig klarte jo å ditcha oss å vara sjuke i dag! BAD! Så me får sjå. Kanskje eg ska jer noge eg aldri har gjort før? Forslag?

Uansett; sit back and enjoy this song(mangle den rette introen akkurat denna versjonen, men resten e uansett et mesterverk!):

you're the sweetest person i know

Kjempeglad i deg vennen!

fanget i drømmeland

Eg har nå klart å forsove meg kraftig i dag, noge som jer te at det ikkje e vits i å gå på skulen. Litt drit at eg måtte forsova meg, hadde faktisktalt lyst å gå på skulen! YEA! Deilig å få sova ut da, kjenne eg.

Har faktisk åte frokost idag, noge eg aldri pleie å jer. Frokosten besto av ei sjeva med ost og himalagd solbærsyltetøy og et glass melk. Planen videre e å hoppa i dysjen, prøva å kura dei forbanna dreadsene, kjøra på jobb og vara der fra 16:00-19:00, så ska eg kjøra te Oskar og henga med han. Det blir koselig!

Ærh, når eg tok mopedlappen så hadde eg ikkje mørkekjøring. Detta førte te at det sertifikatet eg fekk då barra va gyldig te 1.mars 2009. Det vil sei at eg egentlig ikkje har et gyldig sertifikat akkurat nå, men ska fiksa det så fort som mulig. Eg har uansett mørkekjøringsbeviset med meg når eg kjøre i dag, og det står vel i databasen te politiet at eg har tatt mørkekjøring te nå.

Jo mær eg ser på Eddie Vedder, jo mær minne ann meg om Mel Gibson! E det barra eg som ser det, elle e det andre så dele min meining? Flotte menn begge to da.

Har glømt å fortalt om jentefesten eg va på på fredag som va! Det va kjempekos! Det va ein del snåle blinkskudd av Reidun den kvelden, derfor lagde eg ein liten "Reidun party picture mix";

Haha, hu e kje god vettu, men snåle da!

Eg e så leie av å ikkje ha penger! Jobbe for harda livet uten lønn nå, pga eg lånte penger sjå mamma når eg sko kjøpa Shane. E kje så møkje igjen på gjelden da, men uansett. Åsså e eg jo kje akkurat kjent for å vara den mest effektive personen på planeten, så stipendbrevet som eg sko ha sendt i januar sendte eg kje før i forrige veka. Håpe det går ann, nogen så vett? Hvis ikkje slite eg sykt! Eg må ha penger snart. Satse på det komme ein snåle liten sum på kontoen den 15. mars.

Eg e så utrulig våken for tidå! I går når eg våkna så va eg lysvåken, sov ikkje om dagen, og når eg sko legga meg så fekk eg kje sova. Måtte jo spela iCopter på telefonen ein evighet før eg kjente at augene begynte å streika! Eg slo rekorden min i går, yeeeah. 479 points! Det e sikkert jævla dårlig, men eg suge i spel så eg e fornødde.

Dagens sang e Eva Cassidy med I Know You By Heart. Flotte sang som e songe av tidenes beste kvinnelige vokalist. Så utrulig trist at hu gjekk fra oss så fort, sko gitt så møkje for å fått mær musikk fra hena. Løie å tenka på at hu ikkje vett koss kjente hu e. Hu blei nemlig mest kjent itte sin død. Sangen minne meg om dagar som dagen i dag; sol, kaldt og vindstille.

Eva Cassidy
2. februar 1963 - 2. november 1996

Eg har og lyst å nevna ei spesielle jenta i detta blogginnlegget; Astrid Katrine Tveit Hop. Hu e et utrulig flott menneske! Savne deg så masse, AK! Håpe eg snart ser deg igjen. Tusen takk for den fine smsen eg fekk av deg i gårkveld.

Glad i deg!

Det e så masse fine mennesker i verden, eg blir sjalu, haha. Må barra gå lagt vekt på koss møkje eg glede meg te Frustrerte Fruer i kveld! Det va så sinnsykt spennande sist tirsdag, nogen som e enige? Lure så på ka han der mannen te Edie(huske kje ka ann hette) vil med ann Mike!

Topp 5 lista av seriar:
1. Family Guy
2. One Tree Hill
3. The Simpsons
4. How I Met Your Mother
5. Frustrerte Fruer

Eg sat å funderte øve om eg sko skriva Prison Break inni listå, men har ikkje følgt med på det på LENGE! Dessuten så va det egentlig barra sesong 1 som va god. Føle alt e blitt så ekstremt långdradd itte det! Hadde og lyst å skriva inn House, for det e sykt genialt!

Family Guy blir eg ALDRI lei av! Det e ingenting som e mær tidsfordrivande. Har sikkert sitt dei fleste episodane 3 gonger kvar, men det blir barra bedre og bedre for kvar gong! One Tree Hill e den mest sukkersøte, klissete og fantastiske dramaserien på jord, og det e akkurat derfor eg elske ann! Det e ikkje ein episode det ikkje skjer noge kjekt i! Dessuten e eg forelska i den eine rollefiguren; Peyton Sawyer(Hilarie Burton). Hu e awesome og nydelige i serien! The Simpsons e på ein måte litt likt Family Guy; same håpløse humoren og lika underholdande og tidsfordrivande. How I Met Your Mother e noge eg mesten nettopp e begynt å sitt. Va Oskar så absolutt sko ha meg te å sjå det, og det e eg glad for. Det e hysterisk løie, spesielt den eine rollefihuren, Barney. Åsså har du jo då te slutt Frustrerte Fruer. Programmet med "kvardagens-drama-humor", noge så slår vanvittig bra ann i denna serien. Alle rollene i serien e rå på kvar sin måte!

bad hairday forever

Eg konne kje dy meg, men det e så mången mennesker eg ser i kvardagen som minne meg om den forbanna damå, Eli Hagen. Eg kan jo ikkje skriva navn, eller legga ut bilde, men eg har jækla lyst, for det e skamløie!















Kanskje bildet fortelle deg litt koffer det bestandig dokke opp mennesker i kvardagen min så eg assosiere med denna damå? Det e så forbanna løie å sjå alle så tuppere håret sitt noge sykt. DET E JO IKKJE FINT! Greit om du har litt volum, liksom, men HELÅ! Enkelte har hårfrisyrar lignande Eli Hagen, og det e totally not in!

Eg prøve ikkje å rakka ner på tuppering, for eg vett det e "in" og kan vara ganske fint, men det e enkelte som burde broka kammen litt te før di bevege seg ut i gatene.














Ennå et BAD eksempel på det med tuppering; Amy Winehouse.

Prøvde å finna et bra eksempel på tuppert hår, men fant ikkje. Uansett, gronnen te atte eg la ut detta innlegget e at eg såg den personen i dag så minne meg mest om Eli Hagen i heile vide verden.

you ain't worth the blood that runs in your veins

Okei, eg blir aldri leie av Bob Dylan! Masters of War e ein av dei flottaste sangane i historien. MEN - eg syns faktisk, personligt, at den sangen e mest enorme når Eddie Vedder(Pearl Jam) synge ann! Såklart så e jo Bob Dylan tidenes beste låtskrivar, barra CHECK IT:

"Come writers and critics
Who prophesize with your pen
And keep your eyes wide
The chance won't come again
And don't speak too soon
For the wheel's still in spin
And there's no tellin' who
That it's namin'.
For the loser now
Will be later to win
For the times they are a-changin'"

Uansett, back to Masters of War. Hvis det e nogen av dokke som ikkje har hørt Pearl Jam's versjon av den sangen, så legge eg ann ut her nå. Eg barra seie det; sit back and enjoy! Du kan kje leva uten å ha hørt det mesterverket! Her e nogen av mine favoritt "lines" i teksten:

"But I see through your eyes
And I see through your brain
Like I see through the water
That runs down my drain"

"You ain't worth the blood
That runs in your veins"

"You might say that I'm young
You might say I'm unlearned
But there's one thing I know
Though I'm younger than you
Even Jesus would never
Forgive what you do"

Flottaste verset:
"And I hope that you die
And your death'll come soon
I will follow your casket
In the pale afternoon
And I'll watch while you're lowered
Down to your deathbed
And I'll stand o'er your grave
'Til I'm sure that you're dead"

Here you go, babies:

no dark sarcasm in the classroom

Vel, det e fysste måndag itte vinterferien. Sitte for øyeblikket å hørre på Kjartan(kontaktleraren min) snakka om lyd. Dei neste vekene på media ska me ha om lyd, og det tror eg blir kjekt. Fekk absolutt ikkje sova i nått, noge som gjorde te at eg satt et par timar å rota i nattbord skoffå mi og i ei korg eg har. Fant fram iPhonen min, som ikkje virka for et par månedar tebars, og prøvde i nått då å vekka ann te live igjen. Det gjekk faktisk!

Nå snakke me i klasserommet om radio. Koss radioen øvedrive med lydeffektar o.l. Kjartan fant fram et Family Guy klipp som(mildt sagt)viste detta:



Konne godt tenkt meg MINST ei veka te med ferie! Men sant, det e kje så mången veker te påsken. Eg har hatt så syke "himlengsel" denna ferien; Eg savne Åkra! Det e så stress å kjøra på scooteren min i minst 20 minutt kvar dag hvis eg ska noge. Shirley og eg har snakkt om å få oss leilighet på Åkra te høsten, men tvile i gronn på at det blir. E egentligt litt domt, vil jo bu gratis så lenge eg kan liksom. Dessuten har eg besteforeldre på Åkra, å kan jo vara sjå dei av og te.

Det e begynt å regna igjen, noge så jer mandagen ennå mær deperimerande enn ann allerede e. Det fina veret gjorde noge med humøret mitt, noge så gjorde te atte eg føle eg har hatt ein topp vinterferie! Føle liksom eg fekk så møkje utav ann, sjøl om eg ikkje gjorde noge særligt møkje nytt.

Må barra få legga te i detta innlegget at Maria Guttorm Hustad e fantastiske! Et av verdens herligaste mennesker, og eg så evig takknemlige for å ha blitt skikkelig kjent med denna jentå. Hu e seriøst god damned beautiful på både innsidå og utsidå;



















Sykt glad i deg!

more than a thousand words

Di seie at et bilde kan sei mær enn tusen ord. Vel, her har dokke vel då ein del å.. lesa? Detta e bilder fra livet mitt sånn generelt. Enjoy, yea.

Eg og min bestekompis, Oskar, sommaren 2008. Ubeskrivelige gutt!
(f.v.: Oskar, meg)

Søssen og meg på Hard Rock Cafè i Miami. Snåle vettu.
(f.v.: Sunniva, meg)

Detta e et bilde av pappa sommaren 2006. Her e me på vei opp Galdhøpiggen. For å sei det sånn, eg e ikkje noge friluftsmenneske og lide av høydeskrekk, så den turen va uforglemmelige. Ehrm.

Jentekveld sjå Kathrine, sommaren 2008. Herlige jenter!
(f.v.: Kathrine, meg, Stine, Ragnhild)

Et ganske nytt bilde av Reidun, bestevenninnå, og meg.
(f.v.: meg, Reidun)

Susanne, bestevenninnå mi, og meg.
(f.v.: meg, Susanne)

Elise, bestevenninnå mi, og meg i fotostudio på skulen.
(f.v.: Elise, meg)

Min fantastisk herlige scooter, Shane, og meg.

Et bilde fra musikalen "Bugsy Malone" som eg va med å spelte i høsten 2008. Herlige gjeng!
(f.v.: Maria, Sara Maria, Stig Roar, Ingeborg, Olaug, Oda, meg, Mikal)

Et utrulig kult bilde av dei tøffaste elevane på media! Skulen e givande, som du ser.
(f.v.: Tale, Rannveig, meg)

Her har me familien på flyet på vei te USA, mars 2008.
(f.v.: Ole Brede, Rebekka, Sunniva)