eg og vil

..blogga om alt som e fint, og daglig, og jer bloggen kjent.
..komma i julastemning.
..våkna lysvåken opp kvar morgen og var klar te ein ny dag.
..stå stødig igjen.
..eta masse god mat uten at det vise på kroppen min.
..hjelpa.
..få noge igjen.
..var flinke å synga.













Jepp, det e jo snart jul. Eg jobbe i ein butikk som kryr av julating, julamusikk, julalukt, noge som i utgangspunktet ska gi et lass av julastemning te dei som e innom. Men nei. Eg e der ca. kvar dag, og har sotte opp julautstillingar siden seint i oktober, men blir ikkje påvirka. Det e definitivt noge som e feil.

while she gave up

There’s nothing to find
No truth in your lies
Stop haunting your mind
Start to make your own ties

Facing your fears
Turn out the lights
Go back a few years
Fight for your rights

Never look back
For the things unsaid
Try to hold track
Keep in touch with your head

It will never be alright
Nothing’s ever clear
But we’ve survived the lonely nights
And now there’s nothing left to fear

I say no more.

facing fears

Det e godt det e øve når alt komme te alt.
Det e godt å kjenna koss eg har vonne.
Det e godt å føla at eg leve og e så uendelig møkje sterkare enn deg.
Det e godt å veta at eg har øvetaket.
Det e godt å sjå deg lida deg igjønå ein periode du komme te å treiga deg ihjel på.
Det e godt å veta at verden ikkje går din vei.
Det e godt å sjå koss långt ute på kjøre du e.
Det e godt å tenka på at du så vil slita.
Det e godt å veta at du ei store pingla uten ballar.
Det e godt å sjå at du e fucked up.
Det e godt å hørra koss lavt du har sonke.
Det e godt å sjå så ubeskrivelig lett at du har feil.
Det e godt å veta at det e du så tape på alt detta.
Det e godt å sjå koss svake du e når det gjelde meg.

Eg e så UENDELIG glad for at du ikkje kan domma MEG ut i same slengen lengre!
Du ska vara stolte øve å ha konna nådd så lavt på så korte tid.
Congratulations, backstabber.

where did it go?

And tell me you love me, come back and haunt me
Oh and I rush to the start.
Runnin' in circles, Chasin' tails
Comin' back as we are

Nobody said it was easy,
Oh it's such a shame for us to part.
Nobody said it was easy,
No one ever said it would be so hard.

I'm goin' back to the start.

maybe tonight lasts forever

nesten 21. september

I NEED TO GET AWAY

i refuse to scroll

Ja, eg har bestemt meg te å broka litt av den enorma fritidå eg nettopp fekk te å begynna såvidt å oppdatera detta rotet av ein blogg. MEN eg slite med å scrolla nerøve å sjå på tidligare innlegg som eg har publisert. Og ka kan eg jer med det? Jo, begynna å publisera mången innlegg på eingong for å skua ner minner som eg ikkje vil bli påminnt akkurat i dessa tider.
Så; detta va vel, kanskje ganske pinglete, men jaffal ein begynnelse?

fear came too near

Ingen ord har meining akkurat nå.
Forbanna væra dei 3 T'ane; Ting Tar Tid.
Uheldigvis.

fresh blood

Når tanken om å skriva et nytt blogginnlegg streifa meg hadde eg utrulig møkje å skriva om. Men nå sitte eg med svært få aktuelle ting å dela verden med. Uansett; her e dei få tingene:

1. Eg har starta med nytt kosthold.

Eg tok min kjære mors valg og e nå begynt å eta kvar tredje time. Mamma tok sjøl av plutselige 7 kilo når hu gjorde det, noge eg velge å tru på. Bildet oppfordi e av min nye favoritt rett; Crüsli 4 nøtter blanda med enten melon yoghurt, som på bildet, eller melk. Itte min meining får du mær utav smaken i nøttene om du blande med melk. Icewater e blitt erstattaren te alt væskeinntak.

2. iPhonen min e død.

R.I.P.

15.12.07 - 30.05.09

We'll all miss your touch.(Fnis!)

Itte ein god lunsj som bestod av pizzahorn og Iste med fersken

smak, klarte eg såklart å prestera å legga Isten, som det fortsatt va ein god del mær igjen av, ner i veskå mi uten kork. Detta førte te ei klissete og orange cardigan, ein våte og ødelagte matteprøve med karakter 5, ei dryppande brune skinnveska, ei småforbanna Marte og sist men ikkje minst ein ødelagt halvaent år gammale iPhone. Eg tar for øyeblikket te takke med Susanne sin Nokia 3200 med sprengte høytalarar; awesome!

3. Premierefest med Bugsy Malone gjengen.

Takke Mikal så meget for å skirva te meg på Facebook-chatten her ein dag i forrige veka å fortella meg om "premierefesten" te Bugsy Malone som sko foregå og som eg ikkje hadde fått noge invitasjon te. På grunn av at me flytta te Skudenes forrige sommar har all post rota seg vekk. Blant aent frikortet for 2009, vognkortet mitt og denna invitasjonen e blant den posten. Uansett, det va ein fryd å sjå gjengen igjen! EG ELSKE DOKKE! Dessuten va filmen fra ein av forestillingane ubeskrivelig løien, og eg e sjokka øve koss flinke me va. Longing for going back!

4. Sommaren e komt.

Me har fått oss yakusi på terrassen, jippi! Og eg meine det; det va LIVET å bada i det! Herregud, eg og jentene mine tilbringte lordagskvelden vår i detta fantastiska "møblet", om eg kan sei det sånn, samen med et brett fylt av ananas og vannmelon og ein skvett Somersby for å toppa kakå. Livet e definitivt herlig på sånne dagar!

5. 16 månedar.

1. juni, i går, hadde Oskar og eg vore i lag i 16 månedar. Eg forstår ikkje koss han har klart å holdt ut med meg, men eg e ubegripelig heldige og takknemlige for at han har det! Det e dessuten barra nogen få dagar som gjenstår te han komme him, og mær presist drøye 4 dagar te han e hima med meg. Om 96 timar fra nå så ligge eg kanskje i armkroken hans og sove søtare enn eg har gjort på 4 veker. I love you, gorgeous!

6. HOMBRE LOCO!!!

Sist men ikkje minst; Eels sitt nye album, nemlig Hombre Loco, e blitt sleppt ut! Hallo, alle der ute; @Spotify it! Eg har nå sotte dei siste to timane og nøte detta kunstverket, og eg anbefale alle te å jer det sama. Ingen tvil om det vil bli det nykommande albumet i platesamlingå mi.

--

Andre ting som ska foregå denna vekå e sluttvurdering og klassetur. Egentlig bør eg få litt søvn på auga nå for å komma meg igjønå ein långe dag imårå med forbereding te sluttvurderingen i PTF på onsdag. Klasseturen i år går te Utsira med den beste klassen EVAH(!!!111) fra torsdag te fredag. Det blir nok kjempekjekt!

Men som sagt; I need some sleep.

Ha ei nydelig natt!

all these blues

Eg har oppretta ein tilleggsblogg. Her komme eg te å legga ut KUN lyrikk. Eg e sikker på at det mesta eg komme te å legga ut e sangtekstar te sangar så har ein meining for meg; om så det barra e ein kule sang, ein fine sang eller ein som gir meining te noge i livet mitt med teksten. 

Eg komme og KANSKJE te å legga ut nogen spelelister eller andre ting som har med musikken i livet mitt å jer. 

www.alltheseblues.blogspot.com

Music is my passion, love is my life.

Ja, eg vett at eg fortsatt e slakke med bloggskrivingå, men eg finne ikkje ord som passe seg her for tidå. Har nok å fordøya oppi skolten.

So long!

Den kjæreste av de kjære fylle året i dag.
Eg vil benytta detta blogginnlegget med å sei;
GRATULERA SÅ MØKJE MED 19ÅRS DAGEN, OSKAR!

















Håpe du får ein perfekte dag ute på bøljan blå.
Konne ønska du va hima sånn at du konne fått presangen din....
Anyway.
Eg elske deg! Å eg komme alltid te å elska deg! Du e det nydligaste vesenet på denna jord. Ha ein nydelige dag, vennen.

collapse the light into earth

Skrivesperra e awesome, for då trenge eg ikkje sitta her å skriva te ingen.

Uansett, eg tenkte eg sko få ner et par ord akkurat nå. Har hatt ein liten pause(ca. 2 dagar) fra October 8 på iPhonen nå, og i dag når eg hørte ann igjen, på bussen, fekk eg atter ein gong frysningar. EG FORGUDE DEN SANGEN! Den ska definitivt stå på listå mi øve dei sangane så har prega livet mitt mest før eg dør.

Eg sitte for øyeblikket på pappa sin PC. Eg har stjåle ann med meg for å konna ha

 internett hima i Skudenes. Eg må ærlig talt innrømma at eg har savna den RÅE msnen så e på PC'ane! Eg hate seriøst Adium. Mac suge på akkurat det feltet.

Det e forresten 2 veker og 1, 2 eller 3 dagar igjen te eg får  sjå kjeresten min. Glede meg utrulig møkje! Æsj.

Min kjære søte snuppeduppelupp som eg hate intenst te tider ska forresten få sova hima i nått! Du ser det at i går klarte eg å ta med meg Reidun sin iPhone med him te Skudenes, og GJETT om eg savna min egen; yuuuup! (Sjøl om Reidun hadde et pretty awesome gruve-spel innpå sin så eg klarte å ronda, da...)

Anyway, dei ordene eg sko få ut her, kom ikkje, så istedenfor fekk du barra masse piss. Ingen årsak, du! Her får dokke kosa dokke med ein fantastisk flotte sang av Kaizers. Altså; Den andre er meg! Nydelige.

ting å ha med i bloggen når ein har skrivesperra

Filmanmeldelse
”A nation without women”
av Marte Monroe, 1mfb

Originaltittel: Matrubhoomi
Regi: Manish Jhã
Produksjonsår: 2003
Nasjonalitet: Indisk
Sensur: 15 år
Skuespillere: Tulip Joshi, Sudhir Pandey, Sushant Singh, Pankaj Jha, Piyush Mishra, Vinamra Pancharia, Mukesh Bhatt, Deepak Kumar Bandhu, Sanjay Kumar, Srivas Naidu, Amin Gazi, Chittaranjan Giri, Farooq Sarkari, Rajesh Jais, Latesh Chaudhary
Spilletid: 1 time og 35 minutter
Sjanger: Drama

”A nation without women” er en indisk film som ble produsert i 2003. Dette er filmdramatikk på det sterkeste som setter lys på mindretallet av kvinner i enkelte land i verden. Helt siden premieren tok plass 14. Januar 2005 har filmen rystet mange sjeler, både på kinolerretet og hjemme i stuen.

De siste hundre år har et enormt antall nyfødte jenter ”sporløst forsvunnet” i India. I denne filmen blir akkurat dette satt på spissen der regissøren, Manish Jhã, ”spår” en skremmende nær fremtid i en indisk landsby uten et eneste kvinnemenneske i sikte.

En familie på fem brødre og én far får deres største ønske oppfylt da en kvinne blir inngiftet i familien. Denne eneste kvinnen som finnes i mils omkrets, Kalki, blir overgrepet av seks forskjellige menn i uken. Det hele begynner med noen tilsynelatende ”milde” overgrep, men straks som kvinnen faller for den yngste av brødrene, den eneste som viser henne omsorg, vennlighet og respekt, bryter helvete løs i hjemmet.

Et raseri, sammen med misunnelse og sjalusi, sprer seg innenfor de resterende fem familiemedlemmene i hjemmet, og ender opp i en enorm eksplosjon av følelser som fører til et hav av drap, voldtekt og hevn.

Regissør Jhã sparer ikke på elendigheten, og viser oss den stakkarslige jenta, som etter hvert mannlige besøk blir mer og mer skjør, i sin posisjon som et ødeleggelsesmoment i øynene på seks menn.

Filmen har et realistisk preg, og vil sette deg igjen med et inntrykk av å ville gjøre noe for å få vinklet livsbildet til Indias befolkning. Historien treffer deg midt i hjertet, og herjer med følelsene dine med sin innsiktsrike, sterke og realistiske måte å sette opp situasjonen på. Både gjennom selve fotograferingen, klippingen og lydbruken, og gjennom skuespillerenes gjennomføring av hver enkelte karakter, drar filmen deg med på et mareritt som en aldri våkner opp i fra.

Alt i fra likegyldighet til den sterkeste form av sjalusi preger budskapet i filmen, og gjør at den bør blitt sett av hvert eneste enkeltindivid i vår verden. Det er ingen fin og lun stemning gjennom filmen, som er med på å gi budskapet sin rette mening. Til tross for filmens groteske og realistiske visningsmåte, bør absolutt en person med et ”svakere sinn” også se den. Den ryster deg på en nødvendig måte.

Om du leter etter en oppvekker, et bilde av hvordan elendighet preger verden, eller noe som vil sette spor og vekke en lyst i deg til å hjelpe, anbefales ”A nation without women” på det sterkeste. For deg som egentlig er likegyldig til disse punktene, og heller foretrekker en film basert på ”Hollywood-modellen”; se denne filmen. Den vil gi mening for deg, uansett hvem du er!

it's time for a fresh start

Nå e endelig flokane i håret mitt vekke, og eg e sjeleglad! Håret mitt e forsåvidt ganske kort, men eg e fornødde, og alt e bedre enn sånn det va før. Tusen takk, Marit!

perfect? yup

<3

kvardagstale

Siden Oskar og eg va på kino på "Menn som hater kvinner" før han reiste, tenkte eg at eg sko begynna å lesa dei to neste bøkene i Stieg Larsson triologien. Passe meg egentlig utmerka bra med tanke på koss møkje fritid eg har fortidå. YEY! "Jenta som lekte med ilden" e då fysste mann ut, og eg glede meg!


















Har ingen planer for dagen idag. Vurdere å plaga Susanne med ein telefonsamtale idag og. Haha, eg e avhengige av den jentå nå! Eg e så UTRUUUULIG kaffisjuke, æsj. Caffè Latte på kafè samen med Susanne hadde ikkje vore feil nå, næ-hæi. But first of all ska eg begynna å lesa i bokå mi, i håp om å forstå noge som helst ittesom eg faktisk ikkje har lest men barra sitt 1'en på film. Går sikkert bra. Mhm.

Barra sånn apropo Michael Nyquist; eg og Susanne såg "Så som i himmelen i går". E sikkert 10'ende gong eg ser ann. Fortsatt ein av verdens beste filmar, meine det! Og i denna filmen spele då Michael Nyquist(som spele Michael Blomquist, funny, i "Menn som hater kvinner"), og har te nå fonne ut at han e sexy på ein barsk/feminin måte, men òg litt stygge. Hm.

Uansett, eg ser ikkje vitsen i detta blogginnlegget. Men det jer eg somregel aldri. Ønske alle ei super helg videre!

naked

Where are you?

wonderful

PTF e grusomt. Matlysten e long gone. Verden hate meg. Eg hørre på ein sang eg ikkje ane ka hette. Den e nydelige. Eg lese bloggar te folk som hate meg, men som ikkje vett di hate meg. Eg må på do, men gidde ikkje gå. Shirley e nydelige. Oskar har reist.

Eg e naken.

what else can i do?

Okei, hvis eg tolka "tegnet" ditt rett, så e detta her blitt patetisk. Eg leve mitt liv, å eg har meldt meg ut av ditt. Noge aent kan eg ikkje jer for deg. Om så du forvente at eg ska forsvinna å aldri visa ansikte mitt på Karmøy eller i nærheten av deg igjen, så tar du feil. Me går på same skule, du bur i min krets. Alt handle ikkje alltid om deg, og eg kan tenka meg at du kje ønske at folk ska ha inntrykk av at du trur det. Du trur det! Du e ikkje aleina i verden; me smake alle på livet i blant. Å eg har ikkje gjort deg noge. Eg har aldri nogensinne gjort deg noge så ska gi deg ein grunn te å var bitter. Eg har heller aldri hengt meg på deg, eller stått i veien for deg, å du har før gitt meg skjenn for å ha gitt deg for LITE oppmerksomhet! Kor e sammenhengen? Eg ser ann ikkje. Den finnes rett og slett ikkje, å det bør du snart SJÅ! Du e ikkje blinde, det vett eg, du ser mær enn di fleste, men når heilt opplagte ting så gir meining blir servert deg, blir du totalt blenda. Det henge ikkje i hop, kjære deg. Ja, eg e forbanna på deg. Eg kjenne det krible inni meg når eg tenke på deg, å det e et slags sinne som ligge å skrape onda huden min når eg ser deg. Å tru meg, eg har ingen grunn te å var noge aent. Aldri vil eg prøva å komma meg inn i livet ditt som ein normal maur på ditt livsspeil igjen. Aldri! Dei sjansane "eg har fått", dei sjansane du har prøvd ditt besta på å gi meg, dei komme aldri igjen. Ingen flærre sjansar. Du skreiv: "Kanskje ein gong". Aldri. Det e ikkje barra du så har følelsar. Du kan ikkje tru at ord ikkje treffe sjøl om di komme fra deg. Di treffe! Eg vett koss smarte du e, koss gjønåtenkt alle ordene du skrive å seie e, å eg komme aldri te å tilgi deg for å ha såra meg på den måten. Eg beklage, men eg e ikkje grunnen te at du ikkje blir friske. Finn den ekta grunnen din, ka enn det e, men aldri prøv å leit i mitt livsbilde igjen, for der e det INGENTING interessant å finna for DEG!
I will NEVER die for you!

something beautiful

October 8 - Midnight Choir
...enjoy!

eg fungere barra ikkje

Eg har utrulig vanskelig for å forstå megsjøl te tider. Å ja; eg bruke te tider ein uendelighet for møkje med hjernekapasitet barra med å tenka på ka eg ska jera med det. Det e innvikla.

Som på matteprøven her om dagen. Lett e vanskelig, mens vanskelig e lett. Idioti. Og det der med at skuleåret faktisktalt snart e øve; ja, eg har innsitt det! Eg vil påstå eg e ein av dei få så faktisk har innsitt det, men ka faen e det egentlig eg holde på med?! Eg prøve ikkje eingong; prøve ikkje i det minsta på å jobba eller prioritera litt skulearbeid. Ka feile det meg?

Joda, så der sitte eg, itte kvar prøve me har hatt i naturfag, med et håpefult, men tvilande, smil om monnen. Eg har aldri forberedt meg. Eg har faktisktalt klart å prestera å møta opp på 3 av 4 prøvar uten å veta ka emne me har om!

Ka kan eg jer? Ta tak i megsjøl, tenke du. Det e umulig, vett eg. Tru meg! Kvart jækla år siden eg begynte i grunnskulen har eg møtt opp fyste skuledag med reine kladdebøker, nye og gode skrivesaker, et naivt sinn, ryddige ransel og ein holdning te min egen ansvarsfølelse som hadde vore perfekt te ein kvar dag videre i skuleåret. Ikkje eingong har eg slutta av i 2. termin med systematiske kladdebøker med barra skrift inni og ikkje skriblerier, ein einaste blyant eller skuleutstyr igjen i ranselen(ja, faktisk, så pleie eg til og med droppa ranselen relativt fort uti 1. termin te gode for ei utslitt og skitten veska som skitne te alt eg legge neri na) eller nogen som helst lærerike papirer eller andre viktige ting som eg konne tatt med meg videre i livet. It’s me in a nutshell.

Såklart så hjelpe ikkje min søte, lille, livsirriterande sinnstilstand så møkje på heller. Slurvete, ekkel og skitten, føle eg meg, og det stemme, 3 av 3. Eg e òg veldig sliten og trøtte, noge eg har vore ganske lenge nå, og trenge all søvn eg kan få. Likegyldigheten sprer seg mær og mær utøve sjelen min, og sinnet, og kroppen, og handlingane mine, og alt e svart og kvitt med ein liten farge-dæsj heilt på toppen. Mhm. Ingen meining.

Eg tar meg sjøl sitta å stirra ut i stillheten. Flærre gonger te dagen. Det e barra meg inni denna store, svarte, lydløse boksen. Ingen ledande lys, ingen truande skyggar. Livet e kjedelig uansett koss kjekt eg jere det.

Ja, detta va et forsåvidt kjedlig og meiningslaust innlegg om laust og fast og masse uviktig for dei fleste som finns her på kloden. You welcome!

sugarpie honeybunch, trallala

Heihå alla i hopa!
Ja, det e lenge siden eg faktisk har skreve noge i bloggen min, men eg trur ikkje det e så farlig. E fortsatt ikkje så spesielt mången så følge med.

Det har egentlig ikkje skjedd så møkje i det sista. Eller, min kjære, søte, snille, Oskar, e komt him fra sjøen, and I love it! Skulen går forsåvidt greit, med tanke på at det faktisk e ca. ein måned med skuledagar igjen, awesome. Me har forresten Fashion-week nå, og eg ska legga ut nogen av dei bildene me har tatt te nå litt seinare.

Som sikkert dei fleste andre på denna øynå har lagt merke te, så blir veret bedre og bedre. Det e vel ikkje et prakfult eksempel på detta akkurat i dag da, men ellers har det vore fint i det sista. Solå jer deg lykkelige, seriøst! Sol, musikk, gode venner, tynne jakker og kjeresten. JATAKK!

Nå e eg akkurat blitt ferdige med ein av dei siste matteprøvane for i år. Eller, faktisk ein av dei siste matteprøvane på 2 år, yey! Det e herligt å tenka på. Dessuten trur eg faktisk prøven gjekk forsåvidt greit te å vara meg. Noge så egentlig ikkje va forventa. Faktisk så e akkurat det der med matte litt spesielt for meg; alt som e lett, trur eg e vanskelig, og alt som e vanskelig klare eg lett. Wierd? Egentlig ikkje så nyttig, med tanke på det somregel e den lette matten me får bruk for seinare.....

Siden eg har ein stor og vakker kjærlighet for musikk, lister og sammensetningar, så har eg lagd nogen spelelister som eg vil dela med dokke! Check it out:

"Marte's tøffetitøff mix"
1. Hells Bells - AC/DC
2. Rain When I Die - Alice In Chains
3. Show Me How To Live - Audioslave
4. Infected - Bad Religion
5. Suicide Messiah - Black Label Society
6. Fighter - Christina Aguilera
7. Epic - Faith No More
8. Only For The Weak - In Flames
9. Immigrant Song - Led Zeppelin
10. Happy - Mudvayne
11. Even Flow - Pearl Jam
12. Killing In The Name - Rage Against The Machine
13. Mein Herz Brennt - Rammstein
14. Me Sa Nei - Skambankt
15. All My Friends Are Dead - Turbonegro
16. Pool of Booze - Volbeat

"Marte's chill mix"
1. You Had Time - Ani Difranco
2. The Funeral - Band Of Horses
3. One Too Many Mornings - Bob Dylan
4. The Wrestler - Bruce Springsteen
5. Wake Up - Coheed & Cambria
6. Have You Ever Seen the Rain - Creedence Clearwater Revival
8. I Will Follow You Into the Dark - Death Cab for Cutie
9. Railroad Man - Eels
10. True Colors - Eva Cassidy
11. Five String Serenade - Mazzy Star
12. In Spite of Me - Morphine
13. Running Up That Hill - Placebo
14. Don't Be the One - Rookie of the Year
15. They'll Never Know - Ross Copperman
16. Desire - Ryan Adams
17. Ol'55 - Tom Waits
18. Fast Car - Tracy Chapman
19. Our Farewell - Within Temptation

"Marte's legendary mix"
1. Nutshell - Alice In Chains
2. Times They Are A Changin' - Bob Dylan
3. Redemption Song - Bob Marley
4. Fix You - Coldplay
5. Brothers In Arms - Dire Straits
6. Hotel California - The Eagles
7. Cleaning Out My Closet - Eminem
8. Fields of Gold - Eva Cassidy
9. Best of You - Foo Fighters
10. Come Clarity - In Flames
11. Folsom Prison Blues(live) - Johnny Cash
12. Transmission - Joy Division
13. Dieter Meyers Institusjon - Kaizers Orchestra
14. Masters of War(acoustic) - Pearl Jam
15. Wish You Were Here - Pink Floyd
16. Blitzkrieg Bop - The Ramones
17. Martha - Tom Waits

Eg har òg lagd ein "partymix" for dei som ikkje like å stå i ro når di e ute på druen. Hihi.

"Marte's party mix"
1. Dancing Queen - ABBA
2. Destination Unknown - Alex Gaudino
3. Sounds of Freedom - Bob Sinclair
4. Radio Nowhere - Bruce Springsteen
5. Tubthumping - Chumbawamba
6. Last Night - Keysha Cole ft. T-Pain
7. Low - Flo-rida ft. T-Pain
8. Paradise City - Guns N' Roses
9. Becoming Insane - Infected Mushroom
10. Blame It On the Boogie - Jackson Five
11. Human - The Killers
12. Scotty Doesn't Know - Lustra
13. How Far We've Come - Matchbox 20
14. Whiskey In the Jar - Metallica
15. Beat It - Michael Jackson
16. Show Me the Money - Petey Pabloe
17. I Only Wanna Be With You - Volbeat

Jaaaaada, håpe dokke sjekke ut dessa listene. Di e tilrettelagt perfekt, hoho. Må barra takka Rannveig "Den søtaste av dei søte" Madsen for den fine date-invitasjonen eg nettopp fekk. EG SVARE JA! Love you, baby!

Så te slutt vil eg ønska alle ein fortsatt fortreffelig fine dag, fine kveld, fine veka, fine måned, fint år og fint liv for den del. Hadetbra!

it's you

<3<3<3<3<3<3<3



Oskar, eg elske deg!

on days like those

Selvfølgelig går ting feil vei på dei viktigaste dagane. Selvfølgelig va magen min oppblåse.
Selvfølgelig stakk mamma av med klernå eg hadde planlagt å ha på meg og skitna te dei eg hadde som andre valg. Selvfølgelig måtte heila trynet mitt vara kvisebelagt(ca). Selvfølgelig blei ikkje sminken bra. Selvfølgelig va eg ekstra svolten. Selvfølgelig va eg trøtt.
Men fint va det.

Eg elske deg.

i am

Blogging blir ikkje prioritert lenger.

Eg vett sannelig ikkje kor eg ska begynna. Det e så utrulig møkje eg vil få ut, men klare ikkje formulera meg. Vett heller ikkje ka som egentlig trenge å bli sagt. Stadig vekk skjer det forandringar som itte min meining ikkje burde blitt forandra i utgangspunktet. Jaffal ikkje når eg nettopp har vendt meg te dei forrige forandringane som hendte. Jepp, confusing.

Eg gidde kje skriva mær. Eg gir faen. Eg e leie av å venta, og nå som eg har venta så skjer det ingenting. Gi meg styrke, livet. Skrivesperra. Bye.

oh happy day

Vett dokke ka verdens verste følelse e? Sjalusi! Eg kødde ikkje, uan-fucking-sett ka du meine; sjalusi e det vondaste og mest tragiska så går ann. Eg lide av det sjøl, og eg vil mær oppleva sorg og smerte enn det drite der. Æsj! E det nogen her ute som går igjønå sama helvete som meg når det gjelde sjalusi? E det nogen så kan visa meg veien ut der fra!? I NEED ANSWERS! Kommenter detta innlegget.

Vaskedamå vår kom kl. 14:00 i dag, og har fortsatt ikkje gått! Åh, eg irritere meg grønn på na. Eg vil opp å dysja for så å komma i gang med dagen. Eg ska te Elise i dag; glede meg. Dessuten e det ingen hima, eg e heilt aleina som alltids. Eg e svolten, brødskoffå e tomme, og eg e blakk.

For ein merkelige dag! Såklart så starta dagen med at Shane ikkje ville starta, dustemoped! Detta førte te at eg kom øve 1 time forseint te skulen, noge som IKKJE e bra for fraværet mitt. Siden eg plutselig e slutta å eta, igjen, så har eg åte 2 skjever på 2 og ein halv dag, og for fyste gong siden 10.klasse(omtrent) hadde eg med meg matpakke på skulen. Den fekk eg såklart ikkje eta, pga dei nye teite reglane på media, og eg klarte selvfølgelig å prestera å hiva dessa sjevene på vei ut te bussen i dag, siden eg tenkte me siiiiiikkert hadde bedre mat hima; CLEVER! Har dessuten jobba rævå av meg på skulen i dag med tanke på alt så faktisk ska leverast og skje imårå på skulen. Refleksjon, film, filmanalyse, storyboard, manus, sketchar, gruppeevaluering og ein framføring i norsk muntlig som ska foregå imårå! Eg annser megsjøl som flink som nesten har fullført alt utenom siste del av refleksjon og powerpointen te framføringå.

Jada, e det vel ikkje typisk? Når eg endelig har sotte meg ner for å jera noge(altså skriva blogg), så e vaskedamå ferige. Har forresten vore foruten strøm i heila dag, så har verken konna sitt TV, grodd pc eller gjort andre tidsfordrivande ting før nå. Eg får vel springa i dysjen, siden eg faktisk vil komma meg utav detta huset så fort som mulig. CIAO!

..og husk: KOMMENTER DETTA INNLEGGET! Eg trenge seriøst hjelp når det gjelde sjalusien.

quote of the day

my last day in freedom

Eg e ikkje sikker på om eg ska setta magen min i sølibat nå eller itte påsken e ferdige. Eg har trossalt ikkje kost meg så grusomt møkje idag, og eg bør jo det den siste dagen med snacks and stuff. Eg bestemme meg imårå.

Men Marte e gangesperra i hjernen og trenge kvile. Beklage min mangel på awesomeness. Det e uansett fryktelig få som lese, ser det ut som, siden det bestandig e NULL/zero/0 kommentarar i innleggene mine itte eg har skreve et nytt innlegg. You bastards.

Lille, søte, eventyrlystne MEG e nok på vei inn i drømmeland allerede og ønske alle mine medmennesker ei fortreffelig god natt!

idag er alle gode ting 3

..because it's gorgeous!


..because it reminds me of memorable summernights!


..because I want you!

because i want you

when soul meets body

Eg tror eg droppe å publisera det frustrasjonsfulla utkastet eg skreiv seint i nått.

Det e merkelig koss godt eg kjenne at det e ein ny dag. Sitte for øyeblikket og hørre igjønå Martes get well mix. Planen e å setta i gang å sjå filmen "Der Elven Renner", men siden solå skinne og eg heller burde sitta ute på terrassen med ei god bok, droppe eg det inntil videre.








Det e lørdag. Eg kjede meg. For fysste helg på lenge kjenne eg ikkje trangen itte ein god fest/stort alkoholinntak. Den perfekte lørdagskvelden for meg i dag ville vore ein kveld aleina på Åkrasanden å sjå på solnedgangen med gitaren min og ein fruktblanding av ananas og jordbær. Uheldigvis e det nogen hakk for kaldt ennå.

Tankane mine lengte for øyeblikket itte et him. Ein plass eg kan føla meg hima. Vil flytta i leilighet, aleina, eller samen med deg.

"Du trenge ro du, Marte. Det e når du får fred du fungere og vil leva."
- Mamma

Det e sant som hu seie. Eg trenge friheten. Eg kjenne trangen itte komplett frihet.

Eg synes synd i gitaren min, stakkar. Eg får bilder i håve av ann der ann står rett opp og ned innte veggen min, på rommet mitt i Skudenes, heilt aleina, uten å bli rørt mær enn nogen knappe gonger i måneden. Eg vil konna så møkje mær. Må laga ein ny melodi. Eg vil spela inn mær sangar.

Det e nogen mørke skyer som ligge å true i sør-øst. Håpe ikkje det e et tegn.

i'm back in the fairytale

Eg e tebars. Kor har eg gjemt meg? Ka skjedde? Eg kjenne ingenting, eg barra vett. Lenge siden sist, hyggelig å endelig møta deg igjen.

Hadde dokke sitt meg nå hadde dokke karaktisert scenarioet som ein stille sjel i kjedsomhet. Ja, eg forstår. Det e så deilig. Eg føle preget av likegyldigheten ovenfor alle følelsar pressa seg igjennom kroppen. Eg har You Had Time - Ani Difranco på repeat. Eg anbefale deg te å jer det sama.

Mitt siste skrik; EG ELSKE DEG!
Det e godt å ha deg i tankane mine.
Takk for at du bestandig e der.

it's jesus versus buddha

Eg vurderer å byrja og blogge på nynorsk, men eg veit ikkje om det passar seg. Kva tykkjer du? Eller synes du kanskje jeg skal skrive bokmål, eller kanskje barra fortsetta å skriva dialekt? I need answers.

Eg har oppdaga et nytt musikalsk geni, og detta via ein utrulig interessante blogg. Thank you, girl. Ani Difranco e noge av det nydligaste eg har hørt på lenge. Hu trenge og trykke seg långt inni hjernen min, det e deilig. Mmmm, fortsett.

Det har vore ein bølgete dag. Klokkå e ti på ti og eg har ikkje bevegt meg vekk fra denna plassen mær enn 3 gonger. 2 do-besøk og et kort TV-besøk. Eg e kjempeglad. For nogen timar siden ville eg barra forsvinna. For ein halvtime siden følte eg ingenting.

Konne ønska eg konne skriva svensk. Det e nydelig.

Det är nu som livet är mitt
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått

Det är ändå vägen jag valt
Min förtröstan långt bort om orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått

Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till

Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar

Jag vill leva lycklig
För att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag

Jag är här
Och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans

Jag vill känna att jag levt mitt liv!

Resten av kvelden ska eg tilbringa sammen med Ani Difranco og min febrilske lengsel og tankar om min brennande kjærlighet for min personlige Jesus. JA DU JA! Eg meinte det eg skreiv: Eg e dødelig forelska i deg. Eg forstår ikkje kass funksjonshemma kroppsdel eg tenke med te tider, for i mitt sånn-passe-fungerande-håve e eg så ubeskrivelig sikker i min sak som menneske, og som ditt medmenneske. Gje meg handa di, ven! Eg vil fylla ditt fasinerande sinn så lenge du lar meg. Vær så snill, LA MEG! Take this life, I'm right here. Right here for you, baby.

it's time to get fresh again

Eg har bestemt meg for å bli mær optimistisk og positiv. Og eg vil bloggen min ska var kjekke å lesa for alle! Heilt ærlig så har eg lyst på mær leserar, men livet mitt e ikkje sååå interessant og eg har ikkje sååå god innsikt innenfor ting. Eg har liksom ikkje lyst å bli den nye Ida Wulff heller.

Satt å leste nogen "tips" om å få flære leserar, men eg bryr meg ikkje. Eg barra skrive eg, å opplyse folk om at hey, nå e det et nytt blogginnlegg i bloggen min. Men eg har nå jaffal registrert meg på Bloglovin'(alrighty!) så får sjå ka eg får utav det.

Koffer blogge eg egentlig? E det fordi det e ein trend? Eg ser egentlig ikkje på det som om det e noge eg "må" fordi det e ein trend, eg har barra alltid likt å skriva. Eg ser jo det at enkelte innlegg e mær ubetydningsfulle enn alle dei andre ubetydningsfulle innleggene, men who cares? Eg skrive, og eg like det! Eg ser jo lett det at eg blir hekta så fort eg har ei ledige stund. Det har jo blitt et par, 3, 4 blogginnlegg på ein dag.

ANYWAY, eg må barra få takka Marita i klassen min for å ha gitt meg tidsfordriv med den koselige bloggen henas. Eg like livet hu leve, og eg beundre den herliga jentå. Haha, I don't think she will ever read this, but shit; I like talking friendly.
www.maritabl.wordpress.com













Her e Marita og kjeresten hennas Espen. Dei e heilt utrulig skjønne i samen, og det har eg tenkt lenge uten å ha sagt det. Derfor legge eg ut et bilde av begge to.

Så har det seg sånn at eg e sjuke. Nogen eg faktisktalt e, for eingongsskyld! Detta e då noge mamma har vanskelig for å tro, og det irritere fette av meg. Ja, eg vett eg har hatt ein del fravær og kanskje litt unødvendig fravær og i blant, men helå; når eg faktisk e sjuke, så trenge hu ikkje straffa meg. Det e ikkje noge eg vil, det e ikkje noge eg like. Hu har jort det heilt siden eg va liten; straffa meg for å vara sjuke. E kje det litt feil?

Siden eg har tenkt å "fresh'a" meg, så har eg lagd ei lista øve ting eg SKA(!!!!!) bli flinkare te. Det e synd å sei det, men akkurat det der har eg prøvd sikkert ein billion gonger før, og det har kje vore ein einaste vellykka gong. Har nogen et tips te koss eg kan manna meg opp å få litt mær sjøldisiplin?
Uansett, her e listå:

Ka SKA Marte jer for å føla seg bedre:
- Gå mær tur
- Bruka penger fornuftig
- Gi mær oppmerksomhet te skulen
- Gå å ta litt sol/smøra på litt sjølbruning i blant
- Smila te folk
- Kura håret/dreadsene/høyet oftare
- Eta og drikka sunnare
- Henga meg opp i mær relevante ting(gjelde kun innenfor ein spesifike ting)
- Skjerpa meg ennå mær, for det har hjolpe meg sykt
- Begynna å visa tydligare den damå eg kan vara
- Prøva omsider å få mær innsikt i politikken
- Ikkje kjøpa mat i skulekantinå bestandig
- Holda spontaniteten litt på avstand
- Fortsatt sei mine meingingar, men alltid på saklig vis
- Bli flinkare å ta vara på kroppen og huden min
- Prøva å stella meg litt mær på skulen te tider
- Holda rommet mitt konstant ryddig
- Begynna å skriva sangar igjen
- Spara penger te sommaren
- Bli flinkare å vedlikeholda tingene eg eige
- Kanskje ta piercing i navlen igjen
- Komma presis på skulen, avtalar osv
- Fokusera mær på naturfag
- Fortsetta å bruka energien min på ting så glede andre
- Fortsetta som eg har gjort den sista tidå å ikkje knekka totalt i samen når ting snur litt
- Faktisk klara å holda dessa målene!!!

Eg blir kjempe-takknemlige hvis nogen komme med forslag te andre ting eg kan jera! Håpe detta for eingongsskyld funke.

Her har du lille, sjuke Marte idag uten sminka og i ein slags dvalemodus.

this is the brick in your wall

Eg forstår ikkje at kun ein dag for megsjøl fekk meg innpå så mången tankar.

Tenke mær og mær på filmen me såg på kino i går. Det e visse "tegn" ein bør følga, og de stemme somregel. Det e enten eller. Kun ett svar. Med eingong eg tenke øve detta, så forstår eg at det ikkje stemme for meg. I min verden e alt så innvikla.

Av og te finnes det svart på kvitt, nøytrale sider og mindre fargelause utsagn. Barra for å jer ein ting klart; me elske dramatikk, men e livredde for ordet "innvikla". Hvertfall som eg ser det.

Nå tenke eg tebars på ein sangtekst eg skreiv i høst. Der eg skreiv, i korte trekk, om koss ting går opp og ner alltid, og koss me bestandig blir hjemsøkt av å tenka tebars og lengta itte når ting va bedre eller KOFFERKOFFERKOFFER ting ein gong va så vonde. Me gir oss aldri! ALDRI kan me la noge gå! Alltid står me der som nogen spørsmålstegn! Intrige itte intrige; det forsvinne aldri heilt. Sånn barra for å komma med noge heilt utenom saken, på ein måte, så har eg nettopp spelt inn den sangen, å hvis du e interessert i å hørra, så kan du ta kontakt.

When Truth Starts to Sing
Resting my mind at the good times
Whatever it will cause
Where is the place that I'm seeking
When did I realize I was lost

Counting sheeps after bedtime
Hours passes by
Asking questions, get no answers
Moments of pain, a bunch full of lies

Keeps struggling through
The same old news
I'm weak, bearly living
No, I won't refuse

Still breathing, thinking
Giving it a chance
I'm hoping, and wishing
But there's no jive in my dance

I still keep guessing what you're up to
While getting insane each time I try
Have to find the path that you are walking
Just hand me a trace which I can buy

It's a confession that you're making
Everytime I'm going blind
There's no bound that I'm chasing
'Cause there's no bound to stay behind

Det finnes så utrulig mången mennesker. Det e faktisk 6896056508 mennesker på kloden akkurat NÅ, og allerede siden eg skreiv "mennesker på kloden akkurat NÅ" har talet stege. Uansett, poenget mitt e jaffal at dei få menneskene, av alle dei billipillimilliwhateveronervis, eg faktisk kjenne får meg te å føla meg kjempe-heldige og verdsatt. Eg må få takka vennene mine for at dokke ROCKE SÅ SYKT HARDT!






























På bildene: Reidun K. Dahl, Elise B. Bjørnsen, Susanne Hemnes, Sven O. Høvring, Marit Midtbø, Oskar N. Troe og meg.
Dessa bildene greiene e heilt klikka, så eg får ikkje te å legga ut flærre. Eg sko egentlig legga ut et av Stine Naley og Martin Vikøren som òg e to viktige personar i livet mitt.

AKUTT-BOKMÅL!

Jippi, jeg ble plutselig akutt-glad, og fikk en enorm trang til å skrive bokmål! Jeg tror dette ble utløst da jeg satt og så klipp av Ollie Williams fra Family Guy(som forresten er min favorittfigur i serien, blushblushblush!) Jeg fant også et par kule blogger jeg startet å lese, hvor de skrev bokmål.

Egentlig så lager jeg dette innlegget for å legge ut et bilde av søte Ollie, men siden jeg er i gang så vil jeg spørre dere som ser Family Guy et spørsmål:
Hvem er din favorittfigur?





WHO WANTS THIS DOG?!?!?!

forgive my life for killing yours

Sjølom eg har spelt teater siden eg va 7 år betyr ikkje det at eg utnytte det i kvardagen min! E det noge eg hate, eller jaffal mislike sterkt, e når folk bruke det i mot meg. Det e unødvendig og frekt, og det gir meg ein gronn te å mislika mine hobbyar. Det har faktisk blitt ein BREMS i forholdet mitt te det.

Eg analysere alt. Alt fra ein korte reklame te et menneske. Det e både fordelar og ulemper med detta, og eg vett at eg av og te kan analysera folk eg kjenne voldsomt godt i ein litt for høge grad. Detta e òg ofta gjensidig, og eg vett koss jækla irriterande det e. Eg vil ikkje alltid bli analysert! Uansett koss godt nogen kjenne meg! Eg tror kanskje det hadde hjolpe meg te tider.

Off, det e ingenting eg ønske mær, akkurat nå i livet, enn å ha enn ein forsikring. Sko ønska eg va heilt sikker i min sak, og mindre mistenksomme, usikker og paranoide. Det e som om alt kan vara ein løysning, noge så jer at eg blir døds-forvirra! Sjølsagt e det alltid kun ett svar. Eg finne barra ikkje heilt ut kass så e rett.
Av og te konne eg ønska "det" hadde blitt det motsatta.

Dagens person e ei av bestevenninnene mine, Elise B. Bjørnsen. Husk, eg e utrulig glad i deg. Akkurat nå fortidå sammenligne eg deg med Bree i Frustrerte Fruer. I say no more.

















Ja, eg e ei merkelige jenta. Eg skape meg somregel, jaffal sånn i klassen og foran folk eg kjenne godt, men det finnes faktisk mær i meg enn barra det cirkusdyret eg utstråle te tider. Såklart, eg syns det e greit å bli ledd AV nogengonger, men te tider konne eg òg ønska nogen lo MED meg. Eg tok forresten ein sånn Start-quiz ting på internett her ein dagen om kim eg va i Løvenes Konge. Eg syns den va snåle, og eg likte resultatet:

Jeg ble: Rafiki - Du ble Rafiki! Du er gjengens midtpunkt, og liker godt å gjøre narr av deg selv, og være litt anderledes. Likevel er du slettes ikke dum, og har en egen evne til å få folk til å føle seg bedre.
(For dei som ikkje vett det så e Rafiki ein bavian i Løvenes Konge, hihi.)

Eg va på kino i går med Marit og Reidun. Det va knall-koselig! Me såg ein film som hette
"He's just not that into you". Den va søte, og eg anbefale alle å sjå ann. Den fekk meg faktisk te å tenka litt; koffer ska me alltid jer alt så komplisert og innvikla? Det e jo alltid enten eller, og det finns jo, som tidligare nevnt, kun ett svar!

"You're always calling when there's no one else to call."

Alt har vore skremmande bra den sista tidå, har du kanskje fått med deg. Eg visste det ville komma ein nedtur. Men sant; det e då me kjenne at me leve, e det ikkje? Dessuten så ordne det seg alltid som du seie. Eg vett at eg alltid fortsette når noge e galt; om så det e for mitt eget besta eller versta. Det e usunt, og anbefales ikkje. Det går nok øve, eingong, men det e barra så trist å gå rondt i ørskå å tru ingen(ting) nogensinne vil komma te MEG.
It's not the coffee or the cigarettes.

she's the man

musikkvideo analyse

Detta e då min tolkning av High Hopes. Wohey, kjempe interessant.....
______________________________________________

MUSIKKVIDEO ANALYSE
av Marte Monroe

1. Presentasjon og innhold i sangen
Sangtittel: High Hopes
Gruppe: Pink Floyd
Utgivelsesår: 1994
Målgruppe: Pink Floyd(sender) -> High Hopes(medium) -> Folk som kjøper musikken, og liker musikken innenfor psykedelisk rock(mottaker)

2. Innholdet i videoen, komposisjon og sjanger
Handlingen referer til hvordan ting var bedre hos de fleste i barndommen. Siden Pink Floyd er et engelsk band, har låtskriveren, David Gilmour, tatt utgangspunkt i barndommen sin og livet i Cambridge, England.
Musikkvideoen starter med at vi får se et landskap og i neste øyeblikk en mann sammen med en bil full av ballonger kikke utover dette landskapet. Dette øyeblikket viser de tilbake til gjennom hele videoen. Dette er et typisk symbol at en tenker tilbake på andre tider eller i det hele tatt tenker ”bredt”. Senere i filmen viser de i bilder at alt var mye bedre, større og ingenting vondt fantes. Det vises også hvordan tiden gikk med å vise noen som sleper på noen store bjeller. I slutten av sangen viser det hvordan de tidligere nevnte ballongene som var inni bilen i begynnelsen slippes ut. Ballongene går igjen i mange av bildene etterpå. Videoen slutter med at de som slepte på bjellene sleper bjellene motsatt vei enn sist.
Det er fragmentariske klipp i videoen. Det er også en lyrisk video(collage).

3. Sammenheng mellom tekst og bilder
Musikkvideoen starter med at vi får se et landskap og i neste øyeblikk en mann sammen med en bil full av ballonger kikke utover dette landskapet. Dette øyeblikket viser de tilbake til gjennom hele videoen. Dette er et typisk symbol at en tenker tilbake på andre tider eller i det hele tatt tenker ”bredt”(tidligere nevnt!). Videre viser videoen, i korte trekk, bilder fra en skole, sannsynligvis barndomsskolen til låtskriveren i Cambridge. Så begynner videoen å vise bilder fra typiske aktiviteter fra hans barndom, her f.eks. noen som sykler og springer om kapp. Etter dette synger Gilmour om hvordan barn er utålmodige og skal gjøre alt det som er gøy. Han synger ”(..)running before time took our dreams away”, og med den strofen viser han bilder fra mange gitarer som flyter nedover med strømmen i en elv. Dette symboliserer strofen ved å vise at hans drøm, musiker, blir tatt av strømmen og bør nås igjen.

4. Filmatiske virkemidler
Kameravinkelen i videoen varierer i fra budskap til budskap med de forskjellige klippene. F.eks. i et av klippene filmer de fra froskeperspektiv opp på noen høye menn som går med stresskoffert for å symbolisere at alle de voksne er veldig store i et barns øyne.
Det er brukt forskjellige bildeutsnitt gjennom filmen. Det finnes total, f.eks. over et helt landskap, halvtotal, f.eks. når to menn står og spiller pingpong og det vises både mennene og bordet, ultranær, f.eks når du kun ser blafringen fra vinden i et stort stykke tøy som vises over hele skjermen, halvnær og nær vises på samme tid hvor de bruker forskjellige klipp hvor f.eks mannen står å betrakter landskapet.
Som tidligere nevnt er det mange forskjellige klipp i filmen(fragmentariske), men de har også en slags sammenheng og gir ut mange budskap innen et tema.


5. Personer og miljø
Ingen av gruppemedlemene vises gjennom hele videoen. De personene som er med i videoen er ikke noen du kan kjenne igjen, og er der kun for å symbolisere et budskap, som oftest ganske langt i fra kamera. Det er kun en gang du ser nært innpå et menneske, og det er bakfra på mannen som betrakter landskapet.
Miljøet videoen er filmet i er, som tidligere nevnt, i Cambridge, England. Det meste er filmet utendørs. Det er ingen sammenheng mellom miljøet og teksten direkte, men om du leser om sangen og kommentarene til låtskriveren om sangen vil du se at det har en sammenheng. Dette fordi låtskriveren vokste opp i Cambridge.

6. Spesielle virkemidler
Det som trekker oppmerksomheten i musikkvideoen er, etter min mening, det surrealistiske preget som er brukt i bildene. Sangen begynner og slutter med klang fra en stor bjelle, dette trekker også oppmerksomheten, vil jeg påstå.
Bildene er som sagt surrealistisk preget, og viser et budskap på en surrealistisk måte og kanskje ikke på en måte som er enkel å forstå. Dette gjør, etter min mening, videoen unik, original, annerledes og derfor spennende og interessant.

7. Budskap og oppsummering
Jeg vurderer musikkvideoen på hvilken måte den framhever budskapet. Sangen, teksten og bildene er litt annerledes innenfor de andre sangene og verkene Pink Floyd har, men det er også mange kjennetegn innenfor den psykedeliske sjangeren i sangen.
Det er utrolig lite, jeg vil påstå egentlig ingenting, fokus på vokalisten i musikkvideoen. Videoen får heller ikke frem gruppens identitet, men den viser låtskriverens oppfatning av barndommen som gir et personlig preg til videoen.

seriegeniene

Me e geniale, me like kjeks og alle spor e tilintetgjort.
I say no more.

hysj

Eg blir så grusomt irriterte når alle bilane absolutt SKA i prinsippsak kjøra forbi meg på veiene!!! Om så eg kjøre i 40 eller i 90 så e det samma greiå. Det e ingen vits. Eg kjøre somregel fartsgrenså, eller faktisk, ØVE fartsgrenså. Gi faen, okei?!

Sommaren 09 ska bli herlig. Eg glede meg ihjel! Har utrulig lyst å stikka på Hove, som eg har nevnt ein del gonger tidligare, men det blir visst enten det eller syden. Og det ser egentlig ut som om dei fleste stemme for syden. Litt drit, med tanke på at Hove faktisk e drømmen, kind of. THE KILLERS! Jaja. Sommaren blir bra uansett. Har luska litt bort i Rock Im Park sine sider òg,
i det sista. Musikkfestival i Tyskland, for dei så ikkje visste det. Det e jo faktisk Hove + Quarten + mær tesamens for mindre penger, såe; YES PLEASE!

Sitte for øyeblikket og gror Spotify. For min del e Spotify genialt pga då e det heilt greit å hørra på ABBA. Då e det ingen så ser om du hørre på det, og alle e jo skap-fan av ABBA, right? Eg tror ikkje eg har sitt et einaste menneske så IKKJE danse, om så barra et lite "move", når Dancing Queen blir spelt.

Rannveig e forresten kule.
Hu blei òg ganske glad når eg tok bilde innpå bloggen av na. Jippi!



















Sunniva e verdens-herligaste lillesyster. Eg elske den jentå. Det e så trist eg barra ser na aenkvar veka, og då ganske sjelden fordi hu e ganske opptatt. Blei litt sjokka her ein dagen eg stod i gangen og sko ta på meg sko. Så står det et par svarte Vans-sko der. Eg eige vel ikkje svarte Vans? Eg prøvde di på meg, og di va akkurat min størrelse. Tenkte kanskje mamma hadde kjupt nye sko te meg, men det va Sunniva sine! Haha, awesome! Nå kan eg låna hennas sko, yehey!

Dagens sang e They'll Never Know av Ross Copperman. Minne meg om alle dei fantastiske menneskene i livet mitt. Her e et uforglømmelig klipp i fra One Tree Hill(med spanske undertekstar, hihi) der denna sangen blir brokt:

there's a hunger still unsatisfied

Hehe, måtte barra legga detta ut. Morsomt.

Forrige helg va treige. Alltid det når eg e sjå pappa. Håpe denna helgå blir bedre! Dessuten så måtte eg jo vara hima lordagskvelden, og drog då med meg Reidun og Susanne. Planen va å ha ein skikkelige jentekveld med ansiktsmaska og sånn, men når me fant ut at pappa ikkje eigte noge stavmixar, mixmaster e.l., så måtte me knusa avokadoen(så me sko bruka i ansiktsmaskå) sjøl. Det va jo.. interessant? Haha. Her har du resultatet:

Hvis du ser godt itte så vil du legga merke te at me har nogen grønne klompar i trynene våre. Det e det fantastiska ansiktsmaske-forsøket med avokado og honning i mixmaster(uten mixmaster).

Hadde ein utrulig merkelige start på vekå, noge eg LER MEG IHJEL av! At enkelte lystløgnarar av personar kan vara så svake, patetiske, usaklige, falske og ikkje minst sjølsentrerte på sama tid, e HEILT utrulig! Sko eg kanskje ha skreve "te ein visse person på kopervik vgs" framforbi og? Nei, for eg e kje så patetiske å tar opp ein sak med DEN DET GJELDE via ein BLOGG!
Nok om det.

Har hatt ei fine veka, deilig ver for det mesta. Føle eg har hatt hendene fulle kvar dag, noge så jer at tidå går fort. I går, for eksempel, va Maria og eg i Haugesund heile dagen, det va kjempe kos. Cafè, shopping, snakking; fantastisk!

Eg har ei slags skrivesperra for tidå, noge eg egentlig forstår. Følelsar og tankar hope seg ikkje sånn opp i kvarandre lenger, alt e på ein måte blitt så stabilt. Håpe det vare. Det e derfor eg ikkje har skreve i bloggen. Eg ser jo det at det mesta eg skrive her i detta innlegget e ting så kanskje bryr deg midt oppi rompå, men uansett, ditt valg å lesa.

Den fantastiske summen av stipendpenger eg fekk for litt siden e forresten bortevekk, ca. Eg har fått ein usedvanlige kjærlighet for shopping, i det sista, noge som e ulikt meg. Maria og meg snakte om akkurat det der i går, og det fekk meg te å tenka; "min stil" e liksom det som e "inn" nå for tidå. Det e utrulig kjipt, i gronn. Det e som om det å var alternativ og annerledes e blitt mote, noge så krasje heila systemet. Såklart, ingenting e bedre enn at eg faktisk kan hamstra inn masse kler eg like nå, men at alle andre og ska begynna å gå i det sama, det like eg ikkje.

Mamma va på foreldremøte i går, noge som eg har grua meg te sko skje i et par veker nå. Heldigvis(!) fekk eg denna sms'en fra mamma i går itte det va ferigt:
"Det gjekk fint:-) Kjekke jenta:-)"
Eg har ikkje vore så letta på lenge. Såklart, mamma vett eg har hatt ein forsåvidt dårlige innsats te nå i terminet, og tok det opp med meg. MEN, me blei enige om at hvis eg gjorde mitt besta nå framøve, så får eg reisa te Hove!!! Heretter kan dokke dermed kalla meg SKULELYSET!

Tittelen på detta innlegget vise kanskje ikkje så møkje igjen i teksten te nå, men det e betydningsfult for meg. Speaking of; Bøye meg i støvet for Pink Floyd. Me har faktisk i oppgava i norsken å analysera ein musikkvideo, og eg valgte High Hopes, altså av Pink Floyd, og hvis ikkje visste det bør du jaffal veta det for det e ein fantastiske sang! Videoen e òg interessante; den vise koss me hadde det som barn på ein surrealistisk-prega måte. Check it out:



Mine siste ord for dagen:
Eg glede meg masse te å kjøpa matchande pysjamas, bamse, nattelua(hihi) og dynetrekk samen med deg. Husk på ting eg seie te deg, og husk på ka du betyr for meg og mitt liv.

hello and goodbye

Okei, detta hørres nok merkelig ut for enkelte; koffer har eg det så sinnsykt bra?! Haha. Vett du, det e herligt, men òg litt skummelt; må nå vara for godt te å å vara sant? Ting begynne plutselig å falla på plass igjen. Det mesta e stabilt mens aent e usedvanlig bra. Maybe it was time to press hold? Eg trur dei neste 4 vekene komme te å bli harde, men òg nyttige. Det e nok ingenting galt i det. Sista steget te lykken. Siste og kanskje tøffaste utfordring?

Anyway, eg tror eg har ein del tid å slå ihjel nå framøve. Ca. halvparten av fritidå mi. Detta komme eg te å la gå utøve mine gode venner, nyta det eventuella fina veret, gå turar i godt selskap, prøva å ta tak i skuleproblemene mine, sjølsagt holda kontakten og varmen gåande med den snålaste personen i verden og ikkje minst jera ein del av mine feel-good aktiviteter. Og ka e då dessa feel-good aktivitetane mine? Det e aktiviteter eg jere aleina, altså:

- Lesa i bok/blad(anbefale forresten bladet Det Nye MAKEUP)
- Ansiktsmaska(avokado og honning, himalagte)
- Sjølbruning(Dove sin, kan kjøpas på dei fleste dagligvarebutikkar, veldig god)
- Kuring av håret(rettare sagt; prøva å fjerna dei resterande dreadså)
- Meditering(utrolig herlig og avslappande)
- Yoga(deilige måte å trena på)
- Blogging(tidsfordriv og kjekt)
- Spela gitar(prøva å lera meg litt mær)
- Utforska ny musikk, og nyta god musikk(dagens sang: Joy Division - Transmission)

Eg har forresten lyst å testa ut Cafè Moody, noge så eg ikkje har gjort ennå. Detta vil eg då jer i godt selskap. Har òg lyst å stikka på litt mær lokale cafèar samen med gode venner. Forresten, eg hørte at auditionane te musikal(ikkje bestemt kass) sko begynna i løpet av våren, nogen som vett katid? Kanskje det blir audition på meg også.

Solå skinne ute, folkens! E det veret som påvirke tilstanden min? Vinteren e jo på hell, noge så e utrulig bra, spør du meg. Eg lika ikkje kulden lenger! Eg e nå "sjuke" for 5. eller 6. gong på få månedar, og detta pga det kalda veret. Ska ikkje gå i detaljer på det.

Koffer e alt blitt så møkje klarare? Koffer ser eg meiningå så utrulig klart nå i forhold te det eg har gjort før? Det e heilt snodig. Det e som om kjærlighet og likegyldighet går hånd i hånd og lage et perfekt mønster for meg. Ja, eg e innvikla, haha. It's like I'm walking on sunshine! Alt har skjedd på så korte tid.

Eg e glad og fornøyd, men komme te å savna deg utrulig møkje denna gongen.



In Flames - Come Clarity

it's a long road to ruin

Eg begynne med et lite fakta te dokke: Helene Rask kan IKKJE synga.

Fredagens skuledag e alltid den verste. Utrulig kjipe avslutning på vekå! Dagen starte nemlig med to timar(PAIN) med norsk = Wenche = HELLER DREP MEG, O'STORE GUD = skikkelig bad. Ittefølgt av detta reina helvete komme det to timar med gym, noge som hadde vore forsåvidt greit, hadde eg barra klart å pusta å springa som alle andre. På toppen av det heila så e det naturfag, 2 timar, med ein heilt ubegripelig(!) treige lerar, Atle(no hard feelings, man!). Resten av dagen, altså dei to gjenståande timane, e media, så det e jo somregel heilt ok. Uansett, eg klarte ikkje mær itte dei 4 fysste timane i går, så eg stakk te Oskar.

Ellers så va dagen i går heilt greie. Va med Oskar heile dagen, og ein tur innom sjå Reidun og såg film(Stepbrothers, heilt ok). Hadde òg øvenattingsbesøk av Oskar, koselig!

Eg har så sinnsykt lyst å gå ut i dag, e i skikkelig fest-humør! Men det ser veldig mørkt ut. Elise ska sitta barnavakt, så henge meg vel på der kan eg tenka meg.

Kom nettopp him fra "shopping". E jo ikkje så sinnsykt stort utvalg på Amfi-senteret på Åkra, så det mesta eg kjupte komme fra Cubus. Fekk faktisk svidd ein god tusenlapp der inne. Sitte for øyeblikket oppe i ståvå å hørre Eels på anlegget(bøye meg i støvet for Eels!), og ska snart hiva på ei ansiktsmaska ittefulgt av litt sjølbruning. Kjøpte meg forresten kvite Kawasaki sko òg, har tenkt på å kjøpa dei ei stond.

Det e så herlig med penger igjen!

Satt og grodde litt Uti Vår Hage i går; norsk humor på topp! Harald Eia som Oslolosen blir eg aldri leie av. Heile gjengen e så forbanna snåle! Nogen av favoritt sketchane mine må vel vara Oslolosen, Norsk Forening For Skuelystne(NFFS), Danish Language, Norsk Filmfest(Lena fra Døden på Oslo S, haha) og Gress. Her har dokke litt diverse gode filmklipp med norsk humor:

Danish Language - Uti Vår Hage



Det er boka mi - Åpen Post



Manisk syke - Team Antonsen



Oslolosen - Uti Vår Hage



Joker Nord - Team Antonsen



Norsk Forening For Skulelystne - Uti Vår Hage

so many, but yet it's just a few

Eg har levd i 16år. Eg e fortsatt ung, ulært, uerfaren og umoden. Sjøl om min tilstand i livet e som forvirra og usikker tenåring så forstår eg utrulig møkje; mær enn eg trudde! Eg har ikkje tenkt øve det før i dag, og kan takka mamma for det.

Ein gong i livet seie det et klikk for oss, tror eg. Det klikket har allerede hendt i mitt liv. Eg ane ikkje katti, koffer eller kossen det skjedde, men på ein eller aen måte så føle eg meg mær forståelsesfull enn nogensinne.

Uansett; te nå i livet har eg møtt utrulig mången forskjellige personlighetar. Såklart, kanskje eg ikkje har møtt så mången folk, men eg har alikavel sitt ulikhetane i dei forskjellige. Eg har òg støtt på/vore vitne te ein del ulike livssituasjonar, små dilemmaer og problemstillingar, og mången av dessa har gitt meg et slags innblikk i både positive og negative levemåtar. Masse av detta har fått meg så mången gonger te å tenka, og å villa lera. Eg vett eg trenge å lera av alt detta for å utvikla meg eget syn; vil eg bli likegyldige, eller vil eg bry meg? Eg vettikkje. Det e så masse som e uklart. Eg tror det e ein bra ting; uklare ting gir meg "lysten på livet", lysten på å utforska videre. Kanskje ein slags motivasjon?

Det eg nettopp skreiv om å lera av tidligare erfaringar osv e lettare sagt enn gjort. Det e vondt å venda gamle vaner. Eg vett ikkje med andre, men i mitt liv har det oppstått ein del situasjoner der eg har hatt sjansen; sjansen te å jera ting bedre, sjansen te å ta tak i ting. Å ta tak i ting med deg sjøl e vanskeligare enn eg tidligare har påstått, eg ser det akkurat her den dag i dag. Eg har eingong påstått at det går fort så lenge du barra går inn for det, men det va der eg ikkje såg heilt ka eg snakte om.

Eg har opplevd og mestra det å venda ein vane, og følte ikkje det va tidkrevande. Men i dag når eg tenke tebars så ser eg koss møkje tid eg faktisk brokte, og koss långe tid det tok før alt falt på plass. Eg tror kanskje ein blir blinda av tidå. Haha, hørres eg filosofiske ut nå? Uansett, det ligge noge i det! Den dagen du innser at du har tatt et steg videre med personligheten din e det som om alt aent blir skubba vekk; alt du egentlig har gjort, all tidå du har brokt. Med eingong du har mestra noge, så e det som om du trur alt komme te å vara enklare å mestra framøve. Men du, kortene ligge fremdeles i dine egne hender, husk på det og spel di din egen vei; det e ikkje alt som blir servert på et gullfat.

Den vondaste og verste egenskapen eg har e at eg e dømmande. Det e ingenting eg vil mær enn å forandra på det. Kvar gong eg dømme noge, så tenke eg meg om rett ittepå; det må da ligga noge håp i det? Eg håpe så inderlig at eg ein dag slutte å masa om rett og galt, å at eg på et tidspunkt i livet klare å ta med meg hjernen kvar einaste gong eg snakke. Det e vondt å tenka på koss sårande ordå mine kan vara!

Det finnes så mången folk som ikkje forstår; så mången som ikkje vil innsjå ting som di e. Eg har lyst å barra drita i di, men på sama tid gi di ein sjanse. Eg har så lyst å respektera og godta kvar et menneske, og deiras meiningar, og håpe at eg omsider komme te å jera det.

Det ligge faktisk noge i den fraså me har hørt siå me va små: "Du ska jera mot andre det du vil di ska jera mot deg." Du syns kanskje det e tørt av meg å komma med akkurat detta eksempele, men me trenge avete å få det inn så tørt og direkte. Såklart, eg oppfordre ingen te å vara falske, eg meine tvert i mot! Men kun tenk dokke om, det ligge så masse i underbevisstheten dokkas så e lett å finna, tror eg. Stå for ditt, sjøl om nogen andre står for noge aent; hold nasen i dine egne saker, men òg bry deg å vis omtanke. Det e min meining, å min meining telle lika møkje som din, sjøl om ann e annerledes.

kjære tale

Detta blogginnlegget e dedikert te min kjære venninne Tale S. Skrunes.


















Idag sto eg opp ca. kl. 07:10, vekkt av Oskar sin alarm på telefonen. Så tok eg av meg dynå, tok håve opp av putå og planta beinå i bakken nedforbi sengå. Ittefulgt av detta, tok eg å kledde på meg også kjørte Oskar meg te skulen. Når me kom te skulen, gjekk eg ut av bilen, inn 3 dører og så va eg plutselig inni klasserommet. Så satte eg meg ned på stolen, tok opp macen fra ranselen, skrudde macen på og gjekk på Facebook.

Så satt eg i min egen lille verden å tenkte. Klødde meg litt i håve, og kikkte på klokkå på mobilen. Sjekka nettby og facebook i ny og ne. Det va vel i bunn og grunn det einaste eg gjorde den fysste skuletimen. Kl. 08:30 blei det friminutt. Då blei eg med Shirley, Kent Ove og Elisabeth ut på røykehjørna. Så sto me der då ei stond, og itte det så sto me der litt te. Itte det så gjekk me bort te kantinå. Der sto eg litt i kø, og kjøpte meg et varmt horn med ost og skinka og krydder og ein varme kakao med krem.

Itte friminuttet gjekk eg på mine to små(størrelse 37) bein inn i klasserommet igjen. Inne der satt eg å skreiv et blogg innlegg, noge eg brukte sikkert et par skuletimar te på. Ellers så har eg sotte å kikkt litt på dei andre elevane i klassen, snakkt med nogen av di, vore med Roger ein tur inni lydstudio, tatt bilder på web med Maria, åte Maria sine kjeksar, vore på Facebook og nettby, lagt ennå et blogginnlegg, hørt musikk, snakt om Hove, ikkje jobba med skulen, lest nogen patetiske bloggar, diskutert ka som e relevant og ikkje i ein blogg med Tale, drokke litt av vatnet te Maria, sendt litt meldingar med Oskar, snakt litt på msn med Elise og Aleksander, tatt nogen få bilder av Maria i fotostudio og sotte her å kjeda meg.

Så, Tale, siden du syns det e så interessant å lesa om ka eg ete te frokost så tenkte eg at eg sko skriva detta innlegget om alt eg har gjort te nå idag. Håpe detta e relevant nok for deg, vennen.

it's totally random

Drua vel.















Brilleslange vel.















Skulen e fortsatt like interessante, fasinerande og utrulig givande.
(f.v.: Naughty teacher(meg), linseluså Roger Hansen, Maria G. Hustad m/bolla vel)